Stilisert jordklode med en plante som vokser på toppen.

Klima, miljø og menneskerettigheter

Klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot menneskerettighetene. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med klima, miljø menneskerettigheter.

Sentrale rettigheter

Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten.

I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Lurer du på hva den historiske klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) betyr for Norge?

I september 2024 publiserte NIM en utredning om hva den historiske klimadommen KlimaSeniorinnen mot Sveits betyr for Norge. I dommen slo EMD fast at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter EMK artikkel 8.

Hovedspørsmålet i utredningen er om norske myndigheter oppfyller sin plikt etter EMK artikkel 8 til å redusere klimagassutslipp for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. NIMs samlede vurdering er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK artikkel 8. Vi anbefaler derfor at klimaloven styrkes.

Menneskerettslige utfordringer på klimaområdet

Eksempler på menneskerettslige utfordringer som vil følge av klima- og miljøendringer er:

Økt risiko for skred, flom og ras

Riksrevisjonen har kommet med alvorlig kritikk til myndighetene fordi de ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i Norge i årene fremover.

Høyesterett har uttalt at det ikke er tvilsomt at følgende av klimaendringene kan føre til tap av menneskeliv i Norge, for eksempel ved flom eller jordras.

Barn og unge rammes hardest

Barn og unge er trolig de mest sårbare for konsekvensene av klima- og miljøendringer. Dette gjelder fysisk og psykisk i deres oppvekst, men også fordi de vil oppleve mer ekstremvær over deres levetid.

En studie anslår for eksempel at med en oppvarming på omtrent 2.4°C, vil et barn født i Europa mellom 1999 og 2012, oppleve dobbelt så mange skogbranner og tørke, og fem ganger så mange hetebølger, sammenliknet med en person født i 1960.

Vippepunkter kan utløses

Et vippepunkt er en hendelse i stor skala som endrer et system i naturen for alltid, og som ikke kan endres tilbake.

En studie peker på at vi risikerer å aktivere flere vippepunkter over 1.5°C global oppvarming.

For Norge er en særlig risiko sterk svekkelse eller kollaps av havsirkulasjonen i Atlanterhavet, kollaps av isdekkene på Grønland og Vest-Antarktis, samt brå og utstrakt tining av permafrosten.

Klimaendringer truer samisk kulturutøvelse

De nordligste områdende av Norge, og spesielt Arktis, er svært utsatt for klimaendringene. Her går oppvarmingen tre til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Den samiske befolkningen og deres kulturutøvelse er derfor særlig utsatt for klimaendringene. En konsekvens er for eksempel at beitekriser i samisk reindrift skjer hyppigere.

Syv paragraftegn som er speilet og gitt et punktum under slik at de ligner spørsmålstegn

Syv spørsmål og svar om klima og menneskerettigheter

Lurer du på hva sammenhengen er mellom klima og menneskerettigheter, eller hvor skillet mellom jus og politikk går på klimaområdet? Vi har besvart syv ofte stilte spørsmål.

 

NIMs arbeid med klima og miljø

NIM har skrevet to rapporter om klima og menneskerettigheter. I en rapport fra 2020 gjennomgår vi temaet generelt, mens i 2024 publiserte vi en rapport der vi så særlig på hvordan klimaendringene påvirker samiske rettigheter.

NIM har i tillegg sendt innspill til domstoler som rettens venn i flere klimasøksmål. NIM har også utredet konsekvensene av to dommer på klimaområdet for norske myndigheter. Dette er den norske dommen i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og klimasakene fra Den europeiske menneskerettsdomstol.

NIMs anbefalinger

De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge på klima- og miljøområdet. Blant annet har NIM pekt på behovet for

  • et uavhengig klimaråd som kan styrke den demokratiske debatten og gi et bedre, faglig beslutningsgrunnlag for politikken
  • en sterkere klimalov med flere mellomliggende klimamål, som forplikter til karbonbudsjetter og som sikrer utslippskutt hjemme
  • myndighetene må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet, ved å treffe tiltak som beskytter samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep.

Alle anbefalingene er tilgjengelige i NIMs publikasjoner.

Alle NIMs publikasjoner om klima og miljø

Artikler m.m.