Klima, miljø og menneskerettigheter
Klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot menneskerettighetene. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med klima, miljø menneskerettigheter.
Sentrale rettigheter
Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten.
I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Lurer du på hva den historiske klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) betyr for Norge?
I september 2024 publiserte NIM en utredning om hva den historiske klimadommen KlimaSeniorinnen mot Sveits betyr for Norge. I dommen slo EMD fast at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter EMK artikkel 8.
Hovedspørsmålet i utredningen er om norske myndigheter oppfyller sin plikt etter EMK artikkel 8 til å redusere klimagassutslipp for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. NIMs samlede vurdering er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK artikkel 8. Vi anbefaler derfor at klimaloven styrkes.
Menneskerettslige utfordringer på klimaområdet
Eksempler på menneskerettslige utfordringer som vil følge av klima- og miljøendringer er:
Syv spørsmål og svar om klima og menneskerettigheter
Lurer du på hva sammenhengen er mellom klima og menneskerettigheter, eller hvor skillet mellom jus og politikk går på klimaområdet? Vi har besvart syv ofte stilte spørsmål.
NIMs arbeid med klima og miljø
<p>NIM har skrevet to rapporter om klima og menneskerettigheter. I en rapport fra 2020 gjennomgår vi temaet generelt, mens i 2024 publiserte vi en rapport der vi så særlig på hvordan klimaendringene påvirker samiske rettigheter.</p> <p>NIM har i tillegg sendt innspill til domstoler som rettens venn i flere klimasøksmål. NIM har også utredet konsekvensene av to dommer på klimaområdet for norske myndigheter. Dette er den norske dommen i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og klimasakene fra Den europeiske menneskerettsdomstol.</p>
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
NIMs anbefalinger
De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge på klima- og miljøområdet. Blant annet har NIM pekt på behovet for
- et uavhengig klimaråd som kan styrke den demokratiske debatten og gi et bedre, faglig beslutningsgrunnlag for politikken
- en sterkere klimalov med flere mellomliggende klimamål, som forplikter til karbonbudsjetter og som sikrer utslippskutt hjemme
- myndighetene må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet, ved å treffe tiltak som beskytter samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep.
Alle anbefalingene er tilgjengelige i NIMs publikasjoner.
Alle NIMs publikasjoner om klima og miljø
Høringsuttalelser og innspill
Representantforslag om å slå ned på grov miljøkriminalitet
NIM gav et kort innspill til representantforslaget om å slå ned på grov miljøkriminalitet. NIM understreker viktigheten av at miljøregler ikke bare vedtas, men også håndheves, særlig i lys av problemer som er beskrevet i Økokrim sine rapporter og temarapporter om dette. En bedre oppfølgning av grov miljøkriminalitet kan bidra til å sikre rettighetene og prinsippene i § 112.
Kostnadsberegning for å nå Norges klimamål
NIM gav et kort innspill til representantforslaget om kostnadsberegning for å nå Norges klimamål. NIM støtter en samfunnsøkonomisk vurdering av klimamålene og understreker at en helhetlig og samfunnsøkonomisk tilnærming i mange situasjoner vil være gunstig og viktig for å sikre interessene som er beskyttet av § 112 – NIM har i flere tilfeller kritisert en slik manglende helhet i klimaplanleggingen. Samtidig understreker NIM at samfunnsøkonomiske hensyn ikke kan være det eneste grunnlaget (for eksempel påvirker klimaendringer både sikkerhetshensyn og rene naturverdier).
Forbrenningsutslipp – Goliat
NIM har sendt høringssvar til Vår Energi ASA i forbindelse med konsekvensutredningen av forbrenningsutslipp fra Goliat-feltet. Uttalelsen viser til nasjonale og internasjonale rettslige rammer for klimautredninger, og peker særlig på krav til utredning av bruttoutslipp, vurdering opp mot klimamål, samlet belastning og konsekvenser for mennesker, uten å gå inn i de konkrete vurderingene i prosjektet.
Forbrenningsutslipp – Drivis Tubåen
NIM har sendt høringssvar til Equinor i forbindelse med konsekvensutredningen av forbrenningsutslipp fra Drivis Tubåen-feltet. Uttalelsen viser til nasjonale og internasjonale rettslige rammer for konsekvensutredning av klimakonsekvenser, og peker særlig på krav til utredning av bruttoutslipp, vurdering opp mot klimamål, samlet belastning og konsekvenser for mennesker, uten å gå inn i de konkrete vurderingene i prosjektet.
Endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet
Klima- og miljødepartementet har foreslått å gjøre endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet blant annet ved å heve strafferammene. Formålet er å styrke den strafferettslige oppfølgingen. NIM støtter økt innsats mot miljøkriminalitet og viser til at effektiv håndheving er viktig for å sikre retten til et levelig miljø. Samtidig understreker NIM at strengere strafferammer alene ikke er tilstrekkelig, og at utfordringer knyttet til kompetanse, prioritering og ressurser også må følges opp videre.
Rapporter
Norge og Aarhuskonvensjonen
NIM har levert inn en report som følge til Norges egen rapport om implementering av Århuskonvensjonen i Norge. NIM peker på flere områder der det er risiko ved dagens norske praksis, og stiller særlig spørsmål ved hvorvidt både regelverk og praksis knyttet til sakskostnader ved miljøsaker for domstolene er i tråd med konvensjonens krav.
NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8
I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur.
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
Climate and Human Rights
NIM har publisert en oppdatert versjon av rapporten «Klima og menneskerettigheter» på engelsk.
Artikler m.m.
Oppdatert kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for Norge – hvordan påvirkes menneskerettighetene?
Varmere vær, issmelting og mer nedbør – slik har klimaet i Norge endret seg de siste årene. Framskrivninger viser at Norge vil oppleve stadig mer ekstremvær som styrtregn, tørke og regnflommer. Jo høyere utslipp, desto mer alvorlige og omfattende vil konsekvensene bli for natur, miljø og mennesker. Klimaendringene truer flere menneskerettigheter og staten plikter derfor å beskytte innbyggerne mot klimaforårsaket skade ved blant annet utslippskutt og klimatilpasningstiltak. Manglende tiltak kan utgjøre risiko for brudd på disse menneskerettighetene.
EMD frikjenner Norge i klimasøksmål, men klargjør forpliktelser for petroleumsprosjekter
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avgjorde i går et klimasøksmål mot Norge. Domstolen kom til at Norge ikke krenket EMK artikkel 8 ved å tildele oljelisenser i Arktis i 2016, men dommen klargjør viktige forpliktelser for Norge på klimafeltet, blant annet at klimaeffekten av petroleumstillatelser vurderes før produksjon settes i gang.
Rådgivende uttalelse fra ICJ om staters klimaforpliktelser
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) avga 23. juli en rådgivende uttalelse om staters forpliktelser i tilknytning til klimaendringer, hvor den kommer med flere viktige avklaringer om både staters forpliktelser etter Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettighetene og klima og miljø.
Gjennomfører Norge sine forpliktelser knyttet til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse og adgang til klage- og domstolsprøving?
Norge er part til Århuskonvensjonen, som er en internasjonal avtale som skal sikre oppfyllelse av retten til et sunt og levelig miljø for nåværende og fremtidige generasjoner. For å oppnå dette er konvensjonen basert på tre «pillarer»: 1) Den skal sikre retten til miljøinformasjon; 2) Den skal sikre allmennhetens rett til å delta i prosesser som påvirker miljø; 3) Den skal sikre effektiv klage- og domstolsprøving.
Ny dom fra EFTA-domstolen: Forbrenningsutslipp må utredes og ugyldige produksjonstillatelser må rettes opp
21. mai 2025 avsa EFTA-domstolen en ny rådgivende uttalelse i sak E-18/24. Domstolen presiserte at i henhold til EUs konsekvensutredningsdirektivet (2011/92/EU) må klimagassutslipp fra etterfølgende forbrenning av olje og gass vurderes før det fattes vedtak om utvinning. Uttalelsen fastsetter tydelige plikter for norske myndigheter og domstoler etter EØS-retten, som også er relevante for Norges menneskerettighetsforpliktelser med hensyn til klimaendringer.