Klima, miljø og menneskerettigheter
Klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot menneskerettighetene. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med klima, miljø menneskerettigheter.
Sentrale rettigheter
Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten.
I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Lurer du på hva den historiske klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) betyr for Norge?
I september 2024 publiserte NIM en utredning om hva den historiske klimadommen KlimaSeniorinnen mot Sveits betyr for Norge. I dommen slo EMD fast at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter EMK artikkel 8.
Hovedspørsmålet i utredningen er om norske myndigheter oppfyller sin plikt etter EMK artikkel 8 til å redusere klimagassutslipp for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. NIMs samlede vurdering er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK artikkel 8. Vi anbefaler derfor at klimaloven styrkes.
Menneskerettslige utfordringer på klimaområdet
Eksempler på menneskerettslige utfordringer som vil følge av klima- og miljøendringer er:
Syv spørsmål og svar om klima og menneskerettigheter
Lurer du på hva sammenhengen er mellom klima og menneskerettigheter, eller hvor skillet mellom jus og politikk går på klimaområdet? Vi har besvart syv ofte stilte spørsmål.
NIMs arbeid med klima og miljø
NIM har skrevet to rapporter om klima og menneskerettigheter. I en rapport fra 2020 gjennomgår vi temaet generelt, mens i 2024 publiserte vi en rapport der vi så særlig på hvordan klimaendringene påvirker samiske rettigheter.
NIM har i tillegg sendt innspill til domstoler som rettens venn i flere klimasøksmål. NIM har også utredet konsekvensene av to dommer på klimaområdet for norske myndigheter. Dette er den norske dommen i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og klimasakene fra Den europeiske menneskerettsdomstol.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
NIMs anbefalinger
De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge på klima- og miljøområdet. Blant annet har NIM pekt på behovet for
- et uavhengig klimaråd som kan styrke den demokratiske debatten og gi et bedre, faglig beslutningsgrunnlag for politikken
- en sterkere klimalov med flere mellomliggende klimamål, som forplikter til karbonbudsjetter og som sikrer utslippskutt hjemme
- myndighetene må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet, ved å treffe tiltak som beskytter samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep.
Alle anbefalingene er tilgjengelige i NIMs publikasjoner.
Alle NIMs publikasjoner om klima og miljø
Høringsuttalelser og innspill
Innspill til representantforslag om en konkret handlingsplan for naturen
NIM har gitt innspill til representantforslag, Dokument 8:4 S (2025-2026), om en konkret handlingsplan for å følge opp målene i naturavtalen. NIM peker på at miljø og natur har en beskyttelse menneskerettslig og folkerettslig, selv om naturavtalen selv har en uklar rettslig status. Vårt hovedinnspill er at naturavtalen søker å ivareta de samme verdiene og rettigheten som den norske Grunnloven § 112, og den inneholder en handleplikt for myndighetene og særlig Stortinget til å vurdere og vedta den lovgivningen som er nødvendig for å sikre retten til et miljø som sikrer helsen, produksjonsevne og mangfold. Det er derfor viktig at Stortinget vurderer hvorvidt dagens oppfølgning av naturavtalen er god nok, og en god nok ivaretakelse av de hensyn Grunnloven § 112 skal sikre.
Forbud mot nedbygging av myr
NIM har inngitt høringsuttalelse til forslag om forbud mot nedbygging av myr, som er foreslått inntatt i Plan- og bygningsloven. NIM mener forslaget kan bidra til å ivareta viktige verdier under § 112, men peker samtidig på at forslaget har flere svakheter. Det er foreslått en rekke skjønnsmessige unntak som kan undergrave forbudet, og det er en svakhet at konsekvensene av valgt utforming ikke er nærmere vurdert eller beskrevet i verken høringsnotatet eller utredningen.
Fagutredning – Klimagassutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel
NIM har gitt innspill til Energidepartementets høring av fagutredning om klimagassutslipp fra olje og gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel. NIM kommenterer blant annet forholdet til menneskerettslige vurderinger, Grl. § 112 og FNs barnekonvensjon.
Forbrenningsutslipp – Isflak
NIM har avgitt høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning i forbindelse med utbyggingen av Isflak. Vi peker særlig på at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad vurderer konsekvensene av utbyggingen for Norges klimamål, globale vippepunkter eller for særskilte og sårbare grupper mennesker i Norge. Med utgangspunkt i EFTA-domstolens rådgivende uttalelse er det nå bekreftet at brutto utslipp er det relevante utslippsscenarioet under prosjektdirektivet. Vi mener videre at konsekvensutredningen verken sikrer offentligheten tilgang på miljøinformasjon eller utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere om petroleumsprosjektet skal nektes av hensyn til klimaet jf. Grl. § 112.
Endring i Klimaloven – Klimamål for 2035
NIM har sendt skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av nytt klimamål for 2035. NIM trekker særlig frem nyere utvikling i rettspraksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol og peker på behovet for at (1) klimamålet må baseres på et budsjett basert på Norges rettferdige andel av gjenværende utslipp under Parisavtalen; (2) klimamål må ikke dytte byrden ved omstilling over på fremtidige generasjoner; og (3) at det i disse tider er viktig at Norge står opp for og tar ansvar for folkeretten, særlig Parisavtalen.
Rapporter
Norge og Aarhuskonvensjonen
NIM har levert inn en report som følge til Norges egen rapport om implementering av Århuskonvensjonen i Norge. NIM peker på flere områder der det er risiko ved dagens norske praksis, og stiller særlig spørsmål ved hvorvidt både regelverk og praksis knyttet til sakskostnader ved miljøsaker for domstolene er i tråd med konvensjonens krav.
NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8
I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur.
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
Climate and Human Rights
NIM har publisert en oppdatert versjon av rapporten «Klima og menneskerettigheter» på engelsk.
Artikler m.m.
EMD frikjenner Norge i klimasøksmål, men klargjør forpliktelser for petroleumsprosjekter
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avgjorde i går et klimasøksmål mot Norge. Domstolen kom til at Norge ikke krenket EMK artikkel 8 ved å tildele oljelisenser i Arktis i 2016, men dommen klargjør viktige forpliktelser for Norge på klimafeltet, blant annet at klimaeffekten av petroleumstillatelser vurderes før produksjon settes i gang.
Rådgivende uttalelse fra ICJ om staters klimaforpliktelser
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) avga 23. juli en rådgivende uttalelse om staters forpliktelser i tilknytning til klimaendringer, hvor den kommer med flere viktige avklaringer om både staters forpliktelser etter Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettighetene og klima og miljø.
Gjennomfører Norge sine forpliktelser knyttet til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse og adgang til klage- og domstolsprøving?
Norge er part til Århuskonvensjonen, som er en internasjonal avtale som skal sikre oppfyllelse av retten til et sunt og levelig miljø for nåværende og fremtidige generasjoner. For å oppnå dette er konvensjonen basert på tre «pillarer»: 1) Den skal sikre retten til miljøinformasjon; 2) Den skal sikre allmennhetens rett til å delta i prosesser som påvirker miljø; 3) Den skal sikre effektiv klage- og domstolsprøving.
Ny dom fra EFTA-domstolen: Forbrenningsutslipp må utredes og ugyldige produksjonstillatelser må rettes opp
21. mai 2025 avsa EFTA-domstolen en ny rådgivende uttalelse i sak E-18/24. Domstolen presiserte at i henhold til EUs konsekvensutredningsdirektivet (2011/92/EU) må klimagassutslipp fra etterfølgende forbrenning av olje og gass vurderes før det fattes vedtak om utvinning. Uttalelsen fastsetter tydelige plikter for norske myndigheter og domstoler etter EØS-retten, som også er relevante for Norges menneskerettighetsforpliktelser med hensyn til klimaendringer.
Ny rapport fra Amnesty og Samerådet om hvordan klimaendringer og grønn omstilling truer urfolks rettigheter i Sapmi
Amnesty og Samerådet har lansert rapporten «Just Transition or Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland». Rapporten beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter.