Stilisert jordklode med en plante som vokser på toppen.

Klima, miljø og menneskerettigheter

Klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot menneskerettighetene. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med klima, miljø menneskerettigheter.

Sentrale rettigheter

Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten.

I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Lurer du på hva den historiske klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) betyr for Norge?

I september 2024 publiserte NIM en utredning om hva den historiske klimadommen KlimaSeniorinnen mot Sveits betyr for Norge. I dommen slo EMD fast at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter EMK artikkel 8.

Hovedspørsmålet i utredningen er om norske myndigheter oppfyller sin plikt etter EMK artikkel 8 til å redusere klimagassutslipp for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. NIMs samlede vurdering er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK artikkel 8. Vi anbefaler derfor at klimaloven styrkes.

Menneskerettslige utfordringer på klimaområdet

Eksempler på menneskerettslige utfordringer som vil følge av klima- og miljøendringer er:

Økt risiko for skred, flom og ras

Riksrevisjonen har kommet med alvorlig kritikk til myndighetene fordi de ikke har god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i Norge i årene fremover.

Høyesterett har uttalt at det ikke er tvilsomt at følgende av klimaendringene kan føre til tap av menneskeliv i Norge, for eksempel ved flom eller jordras.

Barn og unge rammes hardest

Barn og unge er trolig de mest sårbare for konsekvensene av klima- og miljøendringer. Dette gjelder fysisk og psykisk i deres oppvekst, men også fordi de vil oppleve mer ekstremvær over deres levetid.

En studie anslår for eksempel at med en oppvarming på omtrent 2.4°C, vil et barn født i Europa mellom 1999 og 2012, oppleve dobbelt så mange skogbranner og tørke, og fem ganger så mange hetebølger, sammenliknet med en person født i 1960.

Vippepunkter kan utløses

Et vippepunkt er en hendelse i stor skala som endrer et system i naturen for alltid, og som ikke kan endres tilbake.

En studie peker på at vi risikerer å aktivere flere vippepunkter over 1.5°C global oppvarming.

For Norge er en særlig risiko sterk svekkelse eller kollaps av havsirkulasjonen i Atlanterhavet, kollaps av isdekkene på Grønland og Vest-Antarktis, samt brå og utstrakt tining av permafrosten.

Klimaendringer truer samisk kulturutøvelse

De nordligste områdende av Norge, og spesielt Arktis, er svært utsatt for klimaendringene. Her går oppvarmingen tre til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Den samiske befolkningen og deres kulturutøvelse er derfor særlig utsatt for klimaendringene. En konsekvens er for eksempel at beitekriser i samisk reindrift skjer hyppigere.

Syv paragraftegn som er speilet og gitt et punktum under slik at de ligner spørsmålstegn

Syv spørsmål og svar om klima og menneskerettigheter

Lurer du på hva sammenhengen er mellom klima og menneskerettigheter, eller hvor skillet mellom jus og politikk går på klimaområdet? Vi har besvart syv ofte stilte spørsmål.

 

NIMs arbeid med klima og miljø

NIM har skrevet to rapporter om klima og menneskerettigheter. I en rapport fra 2020 gjennomgår vi temaet generelt, mens i 2024 publiserte vi en rapport der vi så særlig på hvordan klimaendringene påvirker samiske rettigheter.

NIM har i tillegg sendt innspill til domstoler som rettens venn i flere klimasøksmål. NIM har også utredet konsekvensene av to dommer på klimaområdet for norske myndigheter. Dette er den norske dommen i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og klimasakene fra Den europeiske menneskerettsdomstol.

NIMs anbefalinger

De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge på klima- og miljøområdet. Blant annet har NIM pekt på behovet for

  • et uavhengig klimaråd som kan styrke den demokratiske debatten og gi et bedre, faglig beslutningsgrunnlag for politikken
  • en sterkere klimalov med flere mellomliggende klimamål, som forplikter til karbonbudsjetter og som sikrer utslippskutt hjemme
  • myndighetene må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet, ved å treffe tiltak som beskytter samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep.

Alle anbefalingene er tilgjengelige i NIMs publikasjoner.

Alle NIMs publikasjoner om klima og miljø

Høringsuttalelser og innspill

Innspill til Norges rapportering om gjennomføring av århuskonvensjonen

NIM har gitt innspill til Norges rapportering om gjennomføring av Århuskonvensjonen. Her pekte vi på usikkerheter knyttet til gjennomføringen for hva gjelder straff overfor miljøforsvarere og særlig på de høye og uforutsigbare kostnadene i miljøsaker – som kan virke avskrekkende og forhindre en effektiv tilgang til rettsmidler.

Til: Klima- og miljødepartementet
NIM-H-2024-041

Innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldinga

I innspillet minner NIM om at Norge gjennom Grunnloven har forpliktet seg til å sikre et levelig miljø der naturmangfoldet bevares. I naturmeldinga foreslår regjeringen flere tiltak for å følge opp naturavtalen som setter mål om bevaring av naturmangfoldet fram mot 2030 og 2050. NIM leser naturmeldinga slik at den gjennomgående setter lavere ambisjonsnivå for Norge enn det naturavtalen krever globalt. NIM oppfordrer derfor Stortinget til å nøye vurdere om naturmeldingen faktisk sikrer retten til et miljø der produksjonsevne og mangfold bevares som følger av Grunnloven. Naturmeldinga foreslår også flere tiltak for å bedre kartleggingen og overvåkningen av naturen både lokalt og nasjonalt. Dette mener NIM er positivt og kan bidra til å gjøre kunnskap om naturen og virkningene av foreslåtte tiltak mer tilgjengelig for borgerne. Det er viktig at disse verktøyene innrettes på en måte som også gir borgerne reell mulighet til å påvirke beslutningsprosessene. 

Til: Stortingets energi- og miljøkomité
NIM-H-2024-040

Justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp

NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM mener det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes  medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.

Til: Energidepartementet
NIM-H-2024-023

Innspill til representantforslag 76 S (2023–2024)

NIM sender et innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for å løfte sidene nedbygging av norsk natur har til menneskerettighetene i forbindelse med representantforslag 76 S (2023–2024). For at myndighetene skal kunne iverksette treffsikre tiltak slik at naturens ressurser disponeres i tråd med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker NIM at myndighetene må ha en helhetlig oversikt over hvordan naturen samlet sett påvirkes av enkeltinngrep over tid

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité
NIM-H-2024-016

Sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker

NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003.

Til: Justis- og beredskapsdepartementetKlima- og miljødepartementet
NIM-B-2024-009