Klima, miljø og menneskerettigheter
Klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot menneskerettighetene. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med klima, miljø menneskerettigheter.
Sentrale rettigheter
Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten.
I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Lurer du på hva den historiske klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) betyr for Norge?
I september 2024 publiserte NIM en utredning om hva den historiske klimadommen KlimaSeniorinnen mot Sveits betyr for Norge. I dommen slo EMD fast at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter EMK artikkel 8.
Hovedspørsmålet i utredningen er om norske myndigheter oppfyller sin plikt etter EMK artikkel 8 til å redusere klimagassutslipp for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. NIMs samlede vurdering er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK artikkel 8. Vi anbefaler derfor at klimaloven styrkes.
Menneskerettslige utfordringer på klimaområdet
Eksempler på menneskerettslige utfordringer som vil følge av klima- og miljøendringer er:
Syv spørsmål og svar om klima og menneskerettigheter
Lurer du på hva sammenhengen er mellom klima og menneskerettigheter, eller hvor skillet mellom jus og politikk går på klimaområdet? Vi har besvart syv ofte stilte spørsmål.
NIMs arbeid med klima og miljø
NIM har skrevet to rapporter om klima og menneskerettigheter. I en rapport fra 2020 gjennomgår vi temaet generelt, mens i 2024 publiserte vi en rapport der vi så særlig på hvordan klimaendringene påvirker samiske rettigheter.
NIM har i tillegg sendt innspill til domstoler som rettens venn i flere klimasøksmål. NIM har også utredet konsekvensene av to dommer på klimaområdet for norske myndigheter. Dette er den norske dommen i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og klimasakene fra Den europeiske menneskerettsdomstol.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
NIMs anbefalinger
De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge på klima- og miljøområdet. Blant annet har NIM pekt på behovet for
- et uavhengig klimaråd som kan styrke den demokratiske debatten og gi et bedre, faglig beslutningsgrunnlag for politikken
- en sterkere klimalov med flere mellomliggende klimamål, som forplikter til karbonbudsjetter og som sikrer utslippskutt hjemme
- myndighetene må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet, ved å treffe tiltak som beskytter samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep.
Alle anbefalingene er tilgjengelige i NIMs publikasjoner.
Alle NIMs publikasjoner om klima og miljø
Høringsuttalelser og innspill
Endring i Klimaloven – Klimamål for 2035
NIM har sendt skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av nytt klimamål for 2035. NIM trekker særlig frem nyere utvikling i rettspraksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol og peker på behovet for at (1) klimamålet må baseres på et budsjett basert på Norges rettferdige andel av gjenværende utslipp under Parisavtalen; (2) klimamål må ikke dytte byrden ved omstilling over på fremtidige generasjoner; og (3) at det i disse tider er viktig at Norge står opp for og tar ansvar for folkeretten, særlig Parisavtalen.
Human rights defenders working on climate change and a just transition in Norway
NIM har sendt et skriftlig innspill til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere om situasjonen for de som arbeider med klimaendringer og rettferdig omstilling i Norge. I innspillet fremhever vi positive trender, og peker på noen utfordringer vi har observert for organisasjoner som jobber med klima og menneskerettigheter i Norge. NIM anbefaler å (i) redusere sakskostnader og sikre at kostnadene er forutsigbare for partene, (ii) sikre bedre tilgang på miljøinformasjon og (iii) opprettelse av en miljøklagenemd.
Norgespris og strømstønad til husholdninger
NIM kommenterer på Energidepartementets forslag til lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Departementet har i liten grad vurdert klima- og miljøkonsekvensene ved tiltaket, og NIM etterspør en grundigere utredning av disse konsekvensene. NIM mener Grl. § 112 oppstiller en plikt til å integrere klima- og miljøhensyn i kunnskaps- og beslutningsgrunnlag i alle sektorer av betydning og understreker behovet for at disse spørsmålene utredes tilstrekkelig.
Forbrenningsutslipp – Johan Sverdrup fase 3
NIM har skrevet høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning av forbrenningsutslipp ved utbygging av Johan Sverdrup fase 3. NIM mener at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser forbrenningsutslipp fra JS3 vil ha for Norges klimaforpliktelser, globale vippepunkter og sårbare grupper i Norge. Etter NIMs syn er ikke konsekvensutredningen i tråd med forutsetningene i Grl. § 112 om å sikre offentligheten tilgang på miljøinformasjon og et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for myndighetene ved spørsmål om petroleumsvirksomhet skal nektes av klimahensyn.
Forslag til ny bestemmelse i naturmangfoldloven – forbud mot nye torvuttak
NIM har skrevet høringsuttalelse til forslag til ny bestemmelse i naturmangfoldloven om forbud mot nye torvuttak. NIM mener at den foreslåtte lovendringen vil kunne bidra til å redusere klimagassutslipp, bevare naturmangfoldet i Norge og bidra positivt til å oppfylle Norges menneskerettslige forpliktelser til å sikre retten til et levelig miljø.
Rapporter
Norge og Aarhuskonvensjonen
NIM har levert inn en report som følge til Norges egen rapport om implementering av Århuskonvensjonen i Norge. NIM peker på flere områder der det er risiko ved dagens norske praksis, og stiller særlig spørsmål ved hvorvidt både regelverk og praksis knyttet til sakskostnader ved miljøsaker for domstolene er i tråd med konvensjonens krav.
NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8
I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur.
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
Climate and Human Rights
NIM har publisert en oppdatert versjon av rapporten «Klima og menneskerettigheter» på engelsk.
Artikler m.m.
Gjennomfører Norge sine forpliktelser knyttet til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse og adgang til klage- og domstolsprøving?
Norge er part til Århuskonvensjonen, som er en internasjonal avtale som skal sikre oppfyllelse av retten til et sunt og levelig miljø for nåværende og fremtidige generasjoner. For å oppnå dette er konvensjonen basert på tre «pillarer»: 1) Den skal sikre retten til miljøinformasjon; 2) Den skal sikre allmennhetens rett til å delta i prosesser som påvirker miljø; 3) Den skal sikre effektiv klage- og domstolsprøving.
Ny dom fra EFTA-domstolen: Forbrenningsutslipp må utredes og ugyldige produksjonstillatelser må rettes opp
21. mai 2025 avsa EFTA-domstolen en ny rådgivende uttalelse i sak E-18/24. Domstolen presiserte at i henhold til EUs konsekvensutredningsdirektivet (2011/92/EU) må klimagassutslipp fra etterfølgende forbrenning av olje og gass vurderes før det fattes vedtak om utvinning. Uttalelsen fastsetter tydelige plikter for norske myndigheter og domstoler etter EØS-retten, som også er relevante for Norges menneskerettighetsforpliktelser med hensyn til klimaendringer.
Ny rapport fra Amnesty og Samerådet om hvordan klimaendringer og grønn omstilling truer urfolks rettigheter i Sapmi
Amnesty og Samerådet har lansert rapporten «Just Transition or Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland». Rapporten beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter.
Norge bør vedta et ambisiøst klimamål for 2035 for å bidra til respekt for folkeretten og menneskerettighetene
NIM har sendt inn svar til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være. Våre hovedinnspill oppsummeres i denne artikkelen.
Menneskerettigheter, klima og miljø etter EUs aktsomhetsdirektiv og åpenhetsloven
I dette prosjektet vil NIM ta sikte på å klargjøre rekkevidden av selskapers ansvar for miljømessige og klimarelaterte innvirkninger under EUs aktsomhetsdirektiv. Prosjektet vil også se nærmere på forholdet mellom åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv på klima- og miljøområdet.