Vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblemer. Menneskerettighetene forplikter staten til å gjøre det den kan for å beskytte enkeltpersoner mot vold og overgrep fra andre når det er en reell og umiddelbar risiko for at slike handlinger kan skje, og som myndighetene kjente eller burde kjent til.
På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med vold i nære relasjoner.
Hva er «vold i nære relasjoner»
Ifølge Istanbulkonvensjonen skal «vold i nære relasjoner» forstås som alle handlinger med fysisk, seksuell, psykisk eller økonomisk vold som blir utøvd i familien eller i nære relasjoner, eller mellom tidligere eller nåværende ektefeller eller partnere, uavhengig av om voldsutøveren har eller tidligere har hatt felles bosted med offeret.
I følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) omfatter vold i nære relasjoner ulike former for vold og overgrep mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer, og den omfatter også barn som er vitne til volden. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse faller også inn under begrepet.
1 av 4 kjenner ikke til at de har en avvergingsplikt som privatperson
Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag NIM. Samtidig sier omtrent 9 % at de kjenner til eller har mistanke om at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep.
Partnervold
Partnervold er ikke et juridisk begrep, men det brukes gjerne for å beskrive mishandling av nåværende eller tidligere partnere. Staten må treffe de tiltakene som er nødvendige for å fremme og verne om retten til å leve et liv fritt for vold, også i den private sfæren. Derfor plikter staten å forhindre, etterforske, straffe og gi erstatning for denne typen voldshandlinger.
Barn og vold i nære relasjoner
Ethvert barn har rett til å leve uten fysisk og psykisk vold. Det følger for eksempel av barnekonvensjonen artikkel 19 at alle nødvendige tiltak, både lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige, skal tas for å beskytte barn mot alle former for fysisk og psykisk vold, overgrep og omsorgssvikt.
NIMs rapporter om vold i nære relasjoner
NIM har skrevet flere rapporter som tar for seg ulike områder innenfor vold i nære relasjoner, disse handler om hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn; barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt; skeives menneskerettslige vern mot vold og overgrep; hjelpetilbudet til voldsutsatte i aktiv rus; og vold og overgrep i samiske samfunn.
Skeiv rett
Eldres menneskerettigheter
Rus og menneskerettigheter
Barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt
Vold og overgrep i samiske samfunn
Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer
Er du utsatt for vold eller kjenner noen som er det?
Anbefalinger
NIM har fremmet flere anbefalinger om vold i nære relasjoner, bl.a. i rapporter og årsmeldinger.
NIMs arbeid med vold og overgrep
Høringsuttalelser og innspill
Prop. 122 L (2024-2025) Endringar i krisesenterlova (tydeliggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar)
NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i krisesenterlova – Prop. 122 L (2024-2025). Overordnet tar NIM blant annet opp behovet for ytterligere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, inkludert gjennom økt finansiering, styrket internkontroll og tilsyn og tiltak for å redusere reiseveien i områder med store avstander. I høringsinnspillet tar NIM opp forslagene om å lovfeste en plikt til å sikre likeverdige alternative krisesentertilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet, synliggjøring av samiske rettigheter i loven og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen i reetableringsfasen. I tillegg etterlyser NIM behovet for justeringer i tilretteleggingsplikten i krisesenterlova § 3.
Endringer i integreringsloven mv.
NIM har gitt høringsinnspill til endringer i integreringsloven mv. NIM kommenterer en av de foreslåtte endringene i integreringsloven, nemlig utvidelse av aldergruppen med rett og plikt for introduksjonsprogram fra 55 til 60 år. Vi påpeker at en utvidelse av aldersgrensen også kan bidra til større sjanse for å komme ut av voldsrelasjoner for gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet og dermed bidra til oppfølging av menneskerettighetene.
NIMs høringsuttalelse til forslag om lov om undersøkelsesordning for drap osv. mot barn mv.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn mv. Etter NIMs syn vil en undersøkelsesordning kunne bidra til bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser etter bl.a. barnekonvensjonen, Istanbulkonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen og EMK, fordi den gjennom avdekking av feil og mangler i eksisterende lovverk og praksis vil kunne videreutvikle og forsterke forebyggingsarbeidet mot drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. NIM ber for øvrig blant annet departementet om å vurdere forslagets regler om tilgang til taushetsbelagte opplysninger grundigere opp mot Grunnloven og EMK.
NOU 2024: 13 Lov og frihet – Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer
NIM har sendt høringsinnspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2024: 13 Lov og frihet. I høringsinnspillet støtter NIM utvalgets forslag om tydeligere lovreguleringer når det gjelder kriminalisering av psykisk vold. Når det gjelder utvalgets forslag om å kriminalisere det å leve i et barneekteskap, så mener NIM at dette må utredes nærmere. Det er også viktig at unntakene i loven må være klart definert for å sikre forutsigbarhet og rettssikkerhet. Når det gjelder oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag for personer som utsettes for mishandling, så støtter NIM at også psykisk mishandling eksplisitt inkluderes i loven, og at kravet om redusert livskvalitet fjernes. NIM støtter også forslagene om å styrke barns rett til opphold på selvstendig grunnlag. Utredningen inneholder flere forslag som har som formål å styrke retten til fri rettshjelp, som NIM støtter.
Forslag til endringer i krisesenterloven
NIM har vurdert noen menneskerettslige spørsmål som reises i forbindelse med revideringen av krisesenterloven. NIM har også påpekt at flere av utfordringene i krisesentertilbudet ikke kan løses ved lovgivningstiltak alene, men at man også bør se på andre typer tiltak.
Rapporter
Videre etter vold?
Denne rapporten handler om hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn. Den setter søkelys på krisesentrenes tilbud til disse kvinnene og oppfølgingen de får i reetableringsfasen.
Skeiv rett – ei oversikt over utvalde delar av menneskerettsvernet til lhbti+-personar
Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. I denne rapporten gir NIM ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet til skeive på fire utvalde område.
Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?
I denne rapporten har NIM vurdert sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge. NIM har sett på tre problemområder: vold og overgrep, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIM spør: Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil?
Rus og menneskerettigheter
Det er flere svakheter knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Denne rapporten forsøker å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. I rapporten fremmes ni anbefalinger til myndighetene om hvordan rusbrukeres menneskerettigheter kan styrkes.
Barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt
Rapporten gjennomgår Grunnloven og flere menneskerettighetskonvensjoner, og trekker ut hva disse konvensjonene har å si for statenes plikt til å arbeide mot vold mot barn.
Artikler m.m.
NIM er tildelt ansvaret for monitorering av Norges forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen og Menneskehandelskonvensjonen
Regjeringen har besluttet å gi NIM ansvaret for å følge opp myndighetenes oppfølging og etterlevelse av to Europarådskonvensjoner, Istanbulkonvensjonen om vold i nære relasjoner og Menneskehandelskonvensjonen. Tematikken faller innenfor NIMs eksisterende mandat.
Over 1 av 4 kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep
Over 1 av 4 kjenner ikke til at privatpersoner har en plikt til å avverge vold og overgrep. Det viser en undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag av NIM. Undersøkelsen understreker behovet for økt kunnskap om avvergingsplikten i befolkningen, for å sikre bedre beskyttelse mot vold og overgrep.
Voldtekt: behov for et helhetlig løft
Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 10. juni 2024. Arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd. Nå har vi kunnskapen til å gjøre noe med det. Siden Straffelovrådet leverte sin utredning om straffelovens regler om seksuallovbrudd i 2022, har debatten om utformingen […]
Kvinnedag og partnerdrap: Norge må følge opp FN-krav
«For dårlige risikovurderinger kan få alvorlige konsekvenser for kvinners liv. I tillegg innebærer det en risiko for menneskerettsbrudd.» Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. mars 2024.
La 2024 bli året for et voldsoppgjør
«Vold mot kvinner fremdeles er en av våre største samfunnsutfordringer. I 2024 har myndighetene en gyllen mulighet til å gjøre noe med det.» Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør, og Mina Haugen, rådgiver. Opprinnelig publisert i Altinget 25. november 2023.