Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblemer. Menneskerettighetene forplikter staten til å gjøre det den kan for å beskytte enkeltpersoner mot vold og overgrep fra andre når det er en reell og umiddelbar risiko for at slike handlinger kan skje, og som myndighetene kjente eller burde kjent til.

På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med vold i nære relasjoner.

Hva er «vold i nære relasjoner»

Ifølge Istanbulkonvensjonen skal «vold i nære relasjoner» forstås som alle handlinger med fysisk, seksuell, psykisk eller økonomisk vold som blir utøvd i familien eller i nære relasjoner, eller mellom tidligere eller nåværende ektefeller eller partnere, uavhengig av om voldsutøveren har eller tidligere har hatt felles bosted med offeret.

I følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) omfatter vold i nære relasjoner ulike former for vold og overgrep mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer, og den omfatter også barn som er vitne til volden. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse faller også inn under begrepet.

Piktogram av 1 rød person og tre blå personer.

1 av 4 kjenner ikke til at de har en avvergingsplikt som privatperson

Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag NIM. Samtidig sier omtrent 9 % at de kjenner til eller har mistanke om at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep.

Partnervold

Partnervold er ikke et juridisk begrep, men det brukes gjerne for å beskrive mishandling av nåværende eller tidligere partnere. Staten må treffe de tiltakene som er nødvendige for å fremme og verne om retten til å leve et liv fritt for vold, også i den private sfæren. Derfor plikter staten å forhindre, etterforske, straffe og gi erstatning for denne typen voldshandlinger.

Barn og vold i nære relasjoner

Ethvert barn har rett til å leve uten fysisk og psykisk vold. Det følger for eksempel av barnekonvensjonen artikkel 19 at alle nødvendige tiltak, både lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige, skal tas for å beskytte barn mot alle former for fysisk og psykisk vold, overgrep og omsorgssvikt.

NIMs rapporter om vold i nære relasjoner

NIM har skrevet flere rapporter som tar for seg ulike områder innenfor vold i nære relasjoner, disse handler om hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn; barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt; skeives menneskerettslige vern mot vold og overgrep; hjelpetilbudet til voldsutsatte i aktiv rus; og vold og overgrep i samiske samfunn.

Er du utsatt for vold eller kjenner noen som er det?

Krisesenter nær deg

Krisesenteret er et tilbud til deg som er utsatt for vold eller overgrep fra en partner, familie eller andre du har et nært forhold til. Du trenger ikke å være i akutt krise for å få hjelp på krisesenteret. Sentrene tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til voksne og barn.

Finn ditt krisesenter på krisesenter.no her

Politiet

Mange mennesker lever i voldelige forhold. Mange opplever også vold og trusler i familien eller andre nære relasjoner. Er du utsatt for vold, trusler eller tvang? Eller mistenker at andre er utsatt? Da kan politiet hjelpe deg. De kan veilede deg om hvordan du kan anmelde og vil også støtte deg hvis det blir en rettssak.

Ring Politiets hjelpetelefon på 800 40 008 eller les mer på politiets nettsider her.

VOlinjen

Vold- og overgrepslinjen 116 006 er en hjelpelinje for alle som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.

Ring 116 006 eller les mer på www.volinjen.no

Plikt.no

Enkelte former for vold og overgrep har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge. Avvergingsplikten gjelder for alle, både for deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt og for deg som privatperson.

Les mer om avvergeplikten på plikt.no

Anbefalinger

NIM har fremmet flere anbefalinger om vold i nære relasjoner, bl.a. i rapporter og årsmeldinger.

Artikler m.m.

Pernille Borud og Mina Haugen

Voldtekt: behov for et helhetlig løft

Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 10. juni 2024. Arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd. Nå har vi kunnskapen til å gjøre noe med det. Siden Straffelovrådet leverte sin utredning om straffelovens regler om seksuallovbrudd i 2022, har debatten om utformingen […]

Pernille Borud og Mina Haugen

Kvinnedag og partnerdrap: Norge må følge opp FN-krav

«For dårlige risikovurderinger kan få alvorlige konsekvenser for kvinners liv. I tillegg innebærer det en risiko for menneskerettsbrudd.» Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. mars 2024.

Adele og Mina.

La 2024 bli året for et voldsoppgjør

«Vold mot kvinner fremdeles er en av våre største samfunnsutfordringer. I 2024 har myndighetene en gyllen mulighet til å gjøre noe med det.» Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør, og Mina Haugen, rådgiver. Opprinnelig publisert i Altinget 25. november 2023.