Nyhetsarkiv

Innspill til representantforslag om endringer i straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn

NIM har gitt innspill til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen av et representantforslag med forslag til endringer i straffeloven. Representantforslaget var fremsatt på bakgrunn av en dom i lagmannsretten, som reiste debatt om hvorvidt straffeloven var dekkende for kriminaliseringsforpliktelsene Norge har etter Lanzarotekonvensjonen. NIM viser til at Norge er folkerettslig forpliktet etter Lanzarotekonvensjonen til å gjennomføre plikten til å kriminalisere en rekke handlinger, og er positiv til en gjennomgang av forholdet mellom straffeloven og kriminaliseringsforpliktelsene i konvensjonen.

Til: Stortingets justiskomité
NIM-B-2022-003

Oppfølging – gjennomføring av retten til et effektivt rettsmiddel

NIM sendte i 2019 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om gjennomføringen av et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM mente at departementet burde igangsette en utrednings- og lovgivningsprosess slik at mulighetene for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av menneskerettighetskrenkelser reguleres i lov. Det nye brevet minner om og fastholder denne anbefalingen, også i lys av nyere rettspraksis fra EMD.

Til: Justis- og beredskapsdepartementetLovavdelingen
NIM-B-2022-002

Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité
NIM-H-2022-001

Forslag om elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.

NIM mener at adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til å forebygge vold og overgrep, og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål hva gjelder retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIMs merknader til høringen har som siktemål at et lovforslaget bygger på en betryggende regulering med tanke på oppfyllelse av menneskerettighetene, både for den som underlegges elektronisk kontroll, og gjennom at det sikrer en effektiv forebygging av straffbare handlinger og vern av fornærmede.

Ved besøksforbud er det etter forslaget påtalemyndigheten som skal ha adgang til å pålegge elektronisk kontroll ved brudd. I dag er det slik at det bare er  i en straffesak der det adgang til å ilegge elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av et kontaktforbud. Behandling av retten i en straffesak gir en vesentlig mer rettssikker behandling. NIM mener at lov og forarbeider bør gi mer presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumsjonen. NIM mener også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll. Videre ba NIM departementet om det også bør være adgang for påtalemyndigheten til å ilegge besøksforbud ved brudd på kontaktforbud ilagt av retten, og ikke bare ved brudd på besøksforbud ilagt av påtalemyndigheten.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2021-049