NIM mener at spørsmålet om fengsling av barn er et område hvor det er lite tilrådelig at det norske regelverket, eller praktiseringen av dette, balanserer helt på grensen av hva som er tilrådelig innenfor konvensjonenes grenser. En slik balansegang vil lett kunne føre til situasjoner hvor Norge faktisk blir dømt for brudd på EMK artikkel 3.
NIM mener at det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.
Selv om NIM i utgangspunktet er enig i departementets konklusjoner, mener vi at administrativt tap av statsborgerskap på grunn av statsfiendtlige handlinger kan innebære en viss risiko for at staten krenker sine menneskerettslige forpliktelser.
Norge ble 30. november 2017 frifunnet, under skarp dissens, i den andre av i alt ni norske barnevernssaker som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har tatt opp til behandling.
NIM skriver i sin uttalelse til forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn at det bør legges opp til jevnlige evalueringer av både lovverket og praktiseringen, fordi den menneskerettslige vurderingen ikke bare vil avhenge av hvordan lovverket utformes, men også hvordan vilkårene i lovverket praktiseres.
NIM skriver i sin uttalelse at menneskerettighetene ikke gir føringer for om saker som nå behandles for fylkesnemnda bør behandles av domstolene, eller om UNE bør erstattes med en forvaltningsdomstol for utlendingssaker.
Nasjonale minoriteter har et særlig vern under menneskerettighetene. Norge
har fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, rom, tater/romani og
skogfinner. Dette innebærer blant annet særlige plikter for staten for å sikre deres
diskrimineringsvern og deres mulighet til å bevare og utvikle sitt språk og sin
kultur.
Frihetsberøvelse, for eksempel fengsel, er et av statens mest inngripende virkemidler overfor borgerne. Menneskerettighetene oppstiller en rekke krav til når og hvordan frihetsberøvelse kan foretas.
I dag er det 69 år siden verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt. Neste år er erklæringen 70 år, og dagen i dag er også starten på den et år lange markeringen av 70-års dagen for erklæringen.
Temaet som tas spesielt opp er pågripelse av barn og barnefamilier. Etter NIMs syn bør det komme klarere frem i forarbeidene at det skal gjøres en vurdering av hensynet til barnets beste.