Naturressursutvikling, næringsliv og urfolks rettigheter

NIM OECD NCP Seminar Report Final (pdf) 1.64 MB

NIM og Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv holdt i juni seminar i Karasjok om sentrale problemstillinger for samene i møte med vindkraft- og gruveutbygging. Nå er rapporten fra seminaret klar.

Næringsutvikling i urfolksområder og utbygging av vindkraftverk som et ledd i den nasjonale satsingen på fornybar energi reiser flere menneskerettslige spørsmål. Samene som urfolk kan rammes ekstra hardt ved vindkraft- og gruveutbygging, fordi virksomhetene kan svekke naturgrunnlaget for samenes tradisjonelle næringer som reindrift og fiske.

I forbindelse med vindkraftutbygging i Jinjievaerie sameby i Sverige og den pågående saken om Nussir-gruven i Kvalsund kommune, arrangerte NIM og OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv et todagers seminar i Karasjok for å diskutere nettopp urfolksrettigheter og næringsliv i lys av samiske interesser.

Representanter fra Sametinget, det samiske sivilsamfunnet, Jinjievaerie Sameby, Fiettar reinbeitedistrikt, Kvalsund kommune og næringslivet ble invitert til debatt for å utveksle synspunkter og drøfte viktige spørsmål knyttet til reindrift og industrietablering i reindriftsområder.

– Seminaret demonstrerte NIMs og OECD-kontaktpunktets viktige rolle i å fremme dialog mellom bedrifter, offentlige myndigheter og samene om menneskerettighetsspørsmål, samt gi råd og veiledning for å løse konflikter når de oppstår, sa NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Seminaret inneholdt presentasjoner, paneldebatter og viktige innspill og spørsmål fra salen. Både den folkerettslige bakgrunnen og OECDs veiledning for interessentdialog, blant annet om urfolksinteresser, så vel som hvordan slike konflikter blir behandlet i praksis, ble diskutert.

Seminaret belyste også svakheter ved måten konsultasjoner med samiske rettighetshavere gjennomføres på i Norge.

– Et meget vellykket seminar. En milepæl både i arbeidet med næringsliv og urfolksrettigheter, og i samarbeidet mellom NIM og Kontaktpunktet, sa Frode Elgesem, leder for Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

To eksempler: vindkraft og gruvedrift

Seminaret tok utgangspunkt i to konkrete saker.

Den første saken handlet om vindkraftutbygging i Jinjievaerie sameby i Sverige hvor de svenske og norske kontaktpunktene for OECDs retningslinjer la til rette for dialog mellom Jinjievaerie Sameby og Statskraft/SSVAB etter forespørsel fra Samebyen. Meklingen ble avsluttet med en slutterklæring, men forhandlingene førte ikke frem til å stanse vindkraftutbyggingen slik Jinjievaerie Sameby ønsket.

­– Å bygge vindmølleparker er miljøvennlig for noen, men ikke for oss, understreket samebyens representant Mariann Gråik under hennes presentasjon av saken.

Mariann Gråik ved Jinjievaerie sameby i Sverige.

I den andre saken var utgangspunktet det pågående prosjektet om den planlagte Nussir-gruven i Kvalsund kommune. Dette prosjektet har vært mye omdiskutert blant annet fordi gruveavfallet fra Nussir-gruven skal deponeres i Repparfjorden og siden gruvedriften vil medføre inngrep i reindriftsarealer. På den andre siden er Kvalsund kommune positiv til kobbergruveprosjektet da de ser at det vil kunne skape nye arbeidsplasser lokalt.

Tidligere leder ved Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv Ola Mestad redegjorde for OECDs retningslinjer til flernasjonale selskaper og hva som forventes av et ansvarlig næringsliv. Mestad påpekte nødvendigheten av aktsomhetsvurderinger og avtalemekanismer som selskaper og næringslivet skal ta i bruk for å håndtere risiko for negativ effekt og beholde en god dialog med berørte parter.

Seminaret i Karasjok var første gang NIM og OECDs Kontaktpunkt hadde et felles arrangement. NIM vil fremover arbeide mer med menneskerettslige utfordringer knyttet til næringsutvikling, særlig konflikter rundt urfolksnæringer.

Se også: OECDs veileder for meningsfylt interessentdialog i utvinningssektoren på samisk og på norsk.

 

Norges nasjonale minoriteter

NIM-R-2019-003
Rapport 2019 - Norges Nasjonale Minoriteter (pdf) 3.18 MB

Denne rapporten handler om Norges fem nasjonale minoriteter: kvener eller norskfinner, jøder, rom, skogfinner og tater/romani. NIMs ønske og formål med rapporten er å styrke menneskerettighetsvernet for Norges nasjonale minoriteter gjennom å bidra til økt kunnskap, både om de relevante internasjonale rettslige rammeverkene og om forskning og litteratur.

Høringsuttalelse – Politiattest for personer som er i kontakt med mindreårige

NIM-H-2019-020
Høringsuttalelse - politiattest for personer som er i kontakt med barn (pdf) 174.18 KB

NIM påpeker at en identifisering av behovet for å kreve politiattest på flere områder hvor personer er i kontakt med barn, kan være ett virkemiddel for å forebygge misbruk av barn. Dette er i tråd med FNs barnekomités anbefalinger til Norge. Departementet må likevel vurdere hvorvidt innføring av nye hjemler for å kreve politiattest er i samsvar med EMK artikkel 8.

Høringsuttalelse – Forslag til endringer i utlendingsloven m.m. om opptak og lagring av biometri i utlendingssaker

NIM-H-2019-019
Høringsuttalelse - opptak og lagring av biometri i utlendingssaker (pdf) 269.29 KB

Forslaget innebærer blant annet at det skal tas opp og lagres fingeravtrykk av alle som søker oppholdstillatelse, og at slik informasjon skal lagres vesentlig lengre enn etter gjeldende regelverk. NIM anbefaler at departementet vurderer og redegjør for de menneskerettslige rammene for politiets bruk av utlendingsmyndighetenes fingeravtrykksregister for etterforskningsformål.

Høringsuttalelse – Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven (bruk av spytthette, pust- og bevegelsessensor i fengselsceller mv.)

NIM-H-2019-018
Høring - bruk av spytthette mv. (pdf) 346.66 KB

Temaene som tas opp er tvangsmidler, forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling og psykisk syke i fengsel.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har sendt på høring forslag til endringer i straffegjennomføringsloven. NIM mener at viktige menneskerettslige problemstillinger ikke er angitt eller vurdert i tilstrekkelig grad i forslaget, og ber derfor departementet i det videre arbeidet å foreta eksplisitte vurderinger av de menneskerettslige rammene for bruk av tvangsmidler overfor innsatte i fengsler.

Hele uttalelsen finnes ved å følge lenken lenger oppe på siden.

Sametinget 30 år

Mandag 9. oktober 1989 åpnet Kong Olav V det første ordinære sameting, etter at det første sametingsvalget ble avholdt samme høst.

Under åpningen formidlet Kong Olav V blant annet at norske myndigheter har et overordnet ansvar for at den samiske befolkningen fortsatt skal kunne eksistere som et eget folk, og at «premissene for dette arbeidet må det samiske folk selv være med å utforme». Siden den gang har Sametinget vært en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund (NSR) var Sametingets første president.

Før Sametinget ble opprettet, hadde samenes rettigheter blitt diskutert i mange år. Samenes rettighetskamp fikk mye oppmerksomhet først da Stortinget i 1978 vedtok å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget for å bygge en kraftstasjon.

Protester, demonstrasjoner og aksjoner fra samene og miljøbevegelsen førte til slutt til at myndighetene nedsatte Samerettsutvalget. I 1984 kom dette utvalget med sin første delinnstilling om samenes rettsstilling (NOU 1984: 18), som la grunnlaget for opprettelsen av Sametinget. Dette skulle styrke samenes politiske stilling og bidra til rettferdig behandling av det samiske folket.

12. juni 1987 vedtok Stortinget sameloven (lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) som opprettet Sametinget. Formålet med loven er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

Alle som er registrert i Sametingets valgmanntall, også kalt samemanntallet, er valgbare og kan avgi stemme i sametingsvalget. Sametingsvalget skjer hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalget. Det er syv valgkretser til sametingsvalget, som velger inn 39 representanter til Sametingets plenum. Sametinget styres etter en parlamentarisk modell, der plenum velger et sametingsråd og en president, som igjen baserer sitt virke på at rådet og presidenten har tillit og et flertall bak seg i plenum. I dag er det Aili Keskitalo (NSR) som er sametingspresident.

Foto: Harry Johansen/Sametinget

Høringsuttalelse – NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

NIM-H-2019-017
NIM høringsuttalelse - Nasjonal ramme for vindkraft (pdf) 207.49 KB

Temaene som tas opp er hensynet til urfolks rettigheter, samlede eller kumulative inngrep og koordinering mellom ulike departementer.

NIM har avgitt høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet om NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. Du finner høringsuttalelsen ved å trykke på lenken lenger oppe på siden.

Høringsuttalelse – NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland

NIM-H-2019-016
NIM høringsuttalelse - NOU 2019 10 Åpenhet i grenseland (27.09.2019) (pdf) 234.62 KB

Temaene som tas opp er ytringsfrihet, rett til privatliv, pressens rolle, taushetsplikt og regulering av denne.

Du finner høringsuttalelsen ved å følge lenken lenger oppe på siden.

Norge domfelt i Den europeiske menneskerettsdomstols storkammer

Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) ankeinstans, storkammeret, har avsagt dom i Strand Lobben saken. Storkammeret mente at norske myndigheter har brutt en mors rett til familieliv da det i 2012 ble besluttet å frata henne foreldreansvar og tillate at sønnen ble adoptert bort mot hennes vilje.

Staten ble frifunnet i EMDs første behandling av saken, men under skarp dissens. Fire av syv dommere mente Norge ikke hadde brutt EMK artikkel 8. Uenigheten knyttet seg til om hvor langt EMD skal gå i å overprøve nasjonale domstolers vurdering i saker om de mest inngripende barnevernstiltakene, som fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. De var også uenige om hva som er barnets beste når et barn har liten tilknytning til sin biologiske familie fordi barnet har levd store deler av livet i fosterhjem. Mens flertallet mente barnets beste var stabilitet i den faktiske omsorgssituasjonen, og at dette ble best ivaretatt ved adopsjon, la mindretallet stor vekt på det biologiske prinsipp og viktigheten av å bevare båndene mellom biologiske foreldre og barnet.

Dommen ble klaget inn til storkammeret, som avholdt muntlig høring i saken i fjor høst. Det var ventet at utfallet av storkammersaken ville kunne gi viktige avklaringer – for det første om hvor langt EMD skal gå i å overprøve nasjonale myndigheters vurderinger i barnevernssaker, og for det andre om hva EMD nærmere bestemt legger i barnets beste-vurderingen i slike saker.

Storkammeret kom til at norske myndigheter hadde brutt morens rett til familieliv. Også storkammeret var delte i synet på saken. 13 dommere kom til at morens menneskerettigheter var brutt, men med to ulike begrunnelser. Syv av dommerne i flertallet mente det var svakheter ved den norske beslutningsprosessen i forbindelse med adopsjonsvedtaket, sett i lys av hvor inngripende tvangsadopsjonssaker er. Særlig kritiserte de det faktiske grunnlaget adopsjonsvedtaket var basert på. Seks av dommerne som stemte for domfellelse anla en mye bredere vurdering av hele barnevernssaken sett helt fra omsorgsovertakelsen fant sted, og mente at myndighetene ikke hadde gjort nok for at barnet kunne gjenforenes ned i sin biologiske mor. Et mindretall på fire dommere mente at morens rett til familieliv ikke var brutt.

Flertallets begrunnelse for domfellelse er svært konkret, og storkammerdommen fremstår derfor ikke så prinsipiell som man kanskje hadde sett for seg. Det er derfor også vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om norsk barnevern og adopsjon generelt ut fra denne domfellelsen. På spørsmålet om hvor langt EMD skal gå i å overprøve nasjonale myndigheters vurderinger i slike saker, kan dommen likevel gi noen indikasjoner. Storkammeret går lenger enn kammerdommen i å overprøve nasjonale myndigheters vurderinger. I dette spørsmålet er det stor uenighet mellom de tre hovedfraksjonene i storkammeret. Deres syn på prøvingsintensitet kan grovt oppsummert skisseres slik; et mindretall på seks dommere legger opp til en sterk prøvingsintensitet, et mindretall på fire mener EMD bør være mer tilbakeholdne i sin overprøving, mens flertallet på syv dommere legger seg midt mellom. Dette viser at det er en tydelig spenning internt i domstolen i dette spørsmålet.

Det er alvorlig at staten blir dømt i EMD for menneskerettighetsbrudd. Saker om tvangsadopsjon, slik som denne, er svært inngripende i og med at de ofte vil være helt irreversible. Derfor er det viktig at myndighetene utøver denne makten innenfor de rammene som menneskerettighetene oppstiller.

Barne- og familiedepartementet arbeider for tiden med en revisjon av barnevernloven. NIM avga høringsuttalelse til lovforslaget, hvor vi rådet departementet til å redegjøre for de menneskerettslige rammene som kan utledes av EMK, og påpekte at departementet bør vurdere norsk regelverk og praksis i adopsjonssaker i lys av utfallet av storkammerdommen. Les NIMs høringsuttalelse her.