NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Brev sendt til Justis- og beredskapsdepartemenetet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Temaene som tas opp er utvidelse av utvisningsgrunnlagene for utlendinger med midlertidig opphold, til å omfatte seksuallovbrudd, ulovlig bæring av skytevåpen på offentlig sted og alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven. Videre foreslås adgangen til å utvise utlendinger med permanent oppholdstillatelse utvidet til å omfatte enkelte seksuallovbrudd og bæring av skytevåpen på offentlig sted.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 25. april 2019 forslag til innstramninger i utvisningsregelverket på høring. NIMs rolle er primært å foreta en vurdering av hvordan de foreslåtte lovendringene forholder seg til Norges menneskerettslige forpliktelser. NIM vurderer i utgangspunktet ikke hensiktsmessigheten av forslaget.
NIM skriver i sin uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet at «utvisningsregelverket foreslås innstrammet slik at det blir flere mindre alvorlige forbrytelser som kan danne grunnlag for utvisning, både for utlendinger med midlertidig oppholdstillatelse og for de med permanent oppholdstillatelse». NIM har derfor pekt på enkelte punkter i høringsnotatet hvor vi mener «departementet i det videre lovarbeidet bør synliggjøre og vurdere de menneskerettslige forpliktelsene på en bedre måte».
Les hele vår uttalelse ved å følge lenken lenger oppe på siden.
På vegne av UNICEF Norge og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har Kantar TNS gjennomført en undersøkelse om barns holdninger til og kunnskap om sine menneskerettigheter.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 25. april til 20. mai 2019. Målgruppen for undersøkelsen var skoleelever fra 7. – 10. trinn fra et representativt utvalg skoler i landet. Totalt 844 elever fra 48 skoler i hele landet har svart på undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at et stort flertall av barna kjenner til FNs barnekonvensjon eller barns rettigheter. 7 % opplyser at de ikke vet noen ting om dette, og i tillegg opplyser 16 % at de bare har hørt om det. Det er 28 % som mener de vet mye eller en del om barnekonvensjonen/barns rettigheter. Et stort flertall opplyser at de har hørt om barnekonvensjonen på skolen, og de aller fleste har hørt om den i samfunnsfagtimene. Av kontrollspørsmålene fremgår det også at det store flertallet klarer å skille mellom hva som er barnekonvensjonens grunnleggende rettigheter, og hva som ikke er rettigheter som kan utledes av barnekonvensjonen. Unntak her gjelder for spørsmålet om det er riktig eller galt at alle barn har rett til å få lommepenger, hvor så mange som 37 % svarer at de tror at det fremgår av barnekonvensjonen at barn har rett på lommepenger.
Samtidig svarer ett av fire barn at de ikke får medvirke når det tas beslutninger på skolen, i tillegg til at 18 % opplyser at de ikke vet om de får medvirke. På spørsmål om de fritt kan si sin mening i saker som angår dem selv og at de voksne tar meningene på alvor, opplyser 31 % av barna at de ikke kan det eller at de ikke vet. Dette gir indikasjoner på at mange barn ikke opplever at de kan medvirke på sentrale arenaer i sine liv.
På spørsmål som relaterer seg til barnas holdninger, fremgår det at det store flertallet har holdninger som er i tråd med rettighetene nedfelt i barnekonvensjonen. Samtidig opplyser 10 % at de mener at gutter og jenter skal ha forskjellige rettigheter, og 7 % mener at foreldre skal kunne straffe barn fysisk ved for eksempel klaps eller lugging.
Du finner hele undersøkelsen ved å følge lenken lenger oppe på siden.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM mener at departementet bør ha særlig oppmerksomhet rettet mot de menneskerettslige problemstillingene som kan følge av kunstig intelligens (KI). Med progressiv bruk av teknologi følger det også et statlig ansvar for å utvikle dertil passende rettighetsbeskyttelse og rettssikkerhetsmekanismer.
Regjeringen har bedt om innspill til arbeidet med nasjonal strategi for kunstig intelligens. NIM mener at bruk av KI i offentlig sektor og sammenhenger som berører borgernes rettssfære kan foranledige et spekter av nye menneskerettslige problemstillinger. Oppmerksomhet om slike problemstillinger bør derfor inngå i utviklingen av regjeringens strategi for KI.
Les hele vårt innspill ved å følge lenken lenger oppe på siden.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.
«Forslaget til ny lov innebærer en helhetlig gjennomgang av lovens språk og struktur. Departementet har lagt stor vekt på at en ny barnevernslov skal være mer tilgjengelig for brukerne, og har foretatt en omfattende språklig og redaksjonell omarbeiding av hele loven med vekt på klart språk. En ny barnevernslov skal på denne måten bli et bedre faglig verktøy for barneverntjenesten og andre aktører i barnevernet», skriver Barne- og familiedepartementet i høringsnotatet.
Høringsfristen er satt til 1. august 2019. NIM skriver i høringsuttalelsen at vi i utgangspunktet mener at lovforslaget «innebærer flere endringer som vil styrke menneskerettighetene på barnevernsområdet. For eksempel er hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning løftet frem, barneverntjenestens plikt til oppfølgning av både foreldre og barn ved tiltak er tydeliggjort, søsken er gitt rett til samvær ved omsorgsovertakelse, og det er presisert at det må foretas en konkret og individuell vurdering av samvær i hver enkelt sak etter omsorgsovertakelse.»
Samtidig påpeker NIM at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) de siste årene har tatt inn et historisk høyt antall norske barnevernssaker til behandling i. Dagbladet opplyste 3. juli i år at EMD hadde tatt inn 16 nye norske barnevernssaker, slik at det totale antallet norske saker EMD har tatt inn til realitetsbehandling de siste årene nå er 26. I tillegg har norsk barnevern fått stor oppmerksomhet i internasjonale rapporteringer de siste årene, blant annet i FNs barnekomité og senest i FNs Universal Periodic Review (UPR). Med dette bakteppet savner NIM gjennomgående en grundigere, tydeligere og mer konkret vurdering av de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak generelt, og for de enkelte lovforslagene. Vi påpeker også flere steder at konkrete vilkår som kan utledes av praksis fra EMD bør synliggjøres i lovteksten.
I en dom fra juni 2019 kom Bergen tingrett til at isolasjon i varetekt var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. At isolasjon var «vanlig praksis» på grunn av ressursmangel betydde ikke at isolasjonen var lovlig.
Saken gjaldt i utgangspunktet utmåling av straff, herunder hvor mye straffen skulle reduseres som følge av at domfelte allerede hadde sittet i varetekt. En slik fastsettelse av reduksjon i straff kalles «varetektsfradrag».
Retten la til grunn at domfelte i 12 dager hadde sittet innelåst på cellen 23 timer i døgnet og at han kun hadde kontakt med andre i forbindelse med lufting en time i døgnet. Retten karakteriserte dette som isolasjon og kom til at det var et inngrep i domfeltes rett til privatliv etter EMK artikkel 8.
For at inngrepet skal være i tråd med EMK må det ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn.
Retten kom til at isolasjonen ikke hadde grunnlag i lov. Det forelå ikke et formelt vedtak om utelukkelse fra fellesskap. Fra fengselets side ble isolasjonen begrunnet med manglende ressurser i ferietiden. Tingretten kom til at dette var i strid med straffegjennomføringsloven § 17, som sier at innsatte skal ha adgang til fellesskap med andre innsatte så langt det er praktisk mulig. At isolasjon på grunn av ressursmangel i fengselet var vanlig praksis kunne heller ikke medføre at isolasjonen var lovlig.
Retten kom dermed til at isolasjonen innebar en krenkelse av EMK artikkel 8. For å reparere konvensjonskrenkelsen mente tingretten det måtte gjøres et større fradrag i straffen enn det som følger av straffeloven § 83 annet ledd. Retten fastsatte derfor et skjønnsmessig fradrag på 1 ½ dag per dag domfelte satt isolert under varetektsoppholdet.
Dommen er ikke rettskraftig.
Ifølge FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter vil klimaendringer ha størst negativ påvirkning på mennesker i ekstrem fattigdom, og i tillegg utgjøre en trussel mot både demokrati og menneskerettigheter.
25. juni presenterte FNs spesialrapportør Philip Alston en rapport til FNs menneskerettighetsråd om klimaendringer og menneskerettigheter.
I rapporten skriver Alston at en økning i temperatur på bare 1,5 grader, som er et urealistisk og best tenkelig scenario, vil føre til dårligere tilgang til mat, helseproblemer og tap av inntekter og levebrød for flere hundre millioner mennesker. Ifølge spesialrapportøren kan klimaendringer reversere de siste 50 årenes fremgang innen utvikling, global helse og fattigdomsbekjempelse.
Rapporten fremhever også at kostnadene klimaendringene fører med seg er skjevt fordelt, og at klimaendringer vil forsterke fattigdom og ulikhet.
Mennesker som lever i fattigdom er mest utsatt for de negative konsekvensene av klimaendringer. De mister relativt mer når de blir utsatt for naturkatastrofer, de har færre ressurser til å avdempe konsekvensene og de får mindre støtte fra sosiale sikkerhetsnett. Ifølge rapporten vil utviklingsland bli nødt til å bære omtrent 75–80 prosent av kostnadene knyttet til klimaendringer.
Rapporten peker på det paradoksale i at det er klodens rikeste mennesker, som har nytt godt av og vært ansvarlige for mesteparten av utslippene av klimagasser, som kommer til å bli minst påvirket av klimaendringene.
Spesialrapportøren trekker også frem verdenssamfunnets manglende evne til å møte klimaendringene. Til tross for at klimaendringer har vært på menneskerettighetsorganers agenda i vel over et tiår, er dette fortsatt en underordnet prioritering. Også andre aktører som stater og selskaper har mislykket i å snu utviklingen.
Ifølge Alston må det internasjonale menneskerettighetsregimet endre seg i møte med klimaendringene. Klimaendringer er ikke bare et teknisk problem eller utelukkende politisk anliggende. Menneskerettigheter kan, og må, være en del av løsningen.
Videre må tradisjonelle juridiske verktøy, som for eksempel rettsprosesser, kombineres med politisk mobilisering og samarbeid mellom menneskerettighetsaktører og klimaforskere. Etter spesialrapportørens mening er det også behov for et større engasjement fra FNs menneskerettighetsorganer.
Hele rapporten finner du her.
Les mer: NIMs temaside om Næringsliv og miljø
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
In this report, we wish to clarify State authorities’ human rights obligations to prevent, combat and investigate violence and abuse where the person exposed to violence or abuse is Sámi. The report also examines the situation today to better understand the challenges that prevent Sámi victims of violence from receiving adequate help and the measures implemented by Norwegian authorities to remedy this problem. We point out deficiencies in the State’s compliance with its obligation to secure the rights and freedoms of the people within its jurisdiction and make a number of recommendations for improvement.
NIM og LDO spurte rundt 140 LHBTIQ-personer under årets Pride om de hadde opplevd hatytringer basert på deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller -identitet det siste året. Nesten halvparten svarte ja.
Tidligere i år kom Institutt for samfunnsforskning (ISF) med alvorlige tall: 1 av 5 skeive har blitt utsatt for hatytringer i løpet av det siste året. Denne gruppen utsettes for dobbelt så mange hatytringer som den øvrige befolkningen.
Under årets Oslo Pride gjennomførte NIM i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en uformell undersøkelse om hatefulle ytringer. Over 200 personer deltok.
Blant respondentene identifiserte 136 personer seg som LHBTIQ-personer (lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn eller queer/annet).
Resultatene fra vår undersøkelse bekrefter langt på vei funnene til ISF:
Hatytringer er her definert som ytringer av en hatefull eller diskriminerende karakter, rettet mot en gruppe eller en persons gruppetilhørighet.
Over halvparten av respondentene befinner seg i aldersgruppen 18–30 år, som også gir utslag for resultatene, særlig med tanke på hvor hatytringer forekommer.
Hatytringer kan i noen tilfeller være straffbare. Det samme gjelder trusler, hets og trakassering.
Vår undersøkelse indikerer imidlertid at anmeldelsen av slike ytringer til politiet forekommer i mindre grad.
Kun seks personer av alle vi spurte som rapporterte at de selv hadde opplevd hat, anmeldte hatytringen til politiet.
Selv om ikke alle hatytringer nødvendigvis er like grove eller alvorlige, rapporterte flere av respondentene at de opplevde det som meningsløst å politianmelde forholdene, eller at de ikke visste at hatytringer kan være straffbare.
Politiet har selv oppfordret befolkningen til å anmelde slike saker da det er grunn til å anta at mørketallene er store.
Oslo politidistrikt utga i mars 2019 en rapport som melder om en generell økning i antall anmeldte forhold om hatkriminalitet.
Ifølge rapporten er det forhold som angår LHBT-personer som anmeldes nest mest. Anmeldte forhold basert på etnisitet forekommer oftest. Homofile menn rammes oftest blant LHBT-personene.
Internett gjør mye positivt for ytringsfriheten, men har også ført til utfordringer: Tonen på nett kan være svært røff, og nettet muliggjør betydelig spredning av hatefulle ytringer, trusler og hets.
Netthat kan være et stort problem for den eller de som rammes – og for samfunnet som helhet. Det kan også gå ut over andre menneskerettigheter, slik som privatlivsvernet og diskrimineringsvernet.
Hvis ytringsklimaet blir så dårlig at enkeltpersoner og grupper vegrer seg fra å delta i offentligheten, undergraver det en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre.
Se også: Hvordan slå ned på hets? Les NIMs Pride-brosjyre, Pride 2019: Hat mot skeive fremdeles utbredt, Tema: Ytring og forsamling
Regjeringen har besluttet å utarbeide en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen vil ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn, i tråd med anbefalingene fra NIM.
– Vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem i Norge. For å stanse denne volden kreves det store ressurser og innsats fra en rekke aktører. Derfor er vi veldig glade for at regjeringen nå skal utarbeide en nasjonal handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
Opptil 150 000 mennesker opplever vold i nære relasjoner hvert år. Dette er særlig et problem i samiske samfunn, noe nyere forskning og overgrepssakene i Tysfjord har synliggjort: 49 prosent av samiske kvinner og 40 prosent av samiske menn rapporterer at de har blitt utsatt for vold.
NIM har arbeidet med tematikken i flere år. NIMs temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn fra 2018 analyserer statens menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep overfor samer.
En av anbefalingene i denne rapporten er at det bør utarbeides en ny handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn, og at den burde inngå som en del av en overordnet handlingsplan mot vold og overgrep i Norge.
– Det er viktig og bra at den nye handlingsplanen skal ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn, helt i tråd med det som NIM har anbefalt, sier Mestad.
Temarapporten til NIM peker også på svakheter ved statens ivaretakelse av sine menneskerettslige forpliktelser overfor samiske voldsutsatte. Rapporten peker blant annet på behov for økt språk- og kulturkompetanse i tjenesteapparatet, økt opplæring om kropp og seksualitet på samisk i skolen, samt behov for holdnings- og informasjonsarbeid og forskning på temaet.
Les mer om temaet: NIMs temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn, NIMs temasider om barn og familie
