Pride 2019: Hat mot skeive fremdeles utbredt

LHBT-personers (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) rettigheter har de siste tiårene blitt styrket, både internasjonalt og i Norge.

I Norge ble homofili avkriminalisert i 1972 og diskriminering på grunnlag av legning, kjønnsuttrykk eller -identitet er i dag forbudt.

Videre har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at enhver har rett til respekt for sin kjønnsidentitet. Dette følger av domstolens avgjørelse i saken Christine Goodwin mot Storbritannia.

I tillegg har EMD slått fast at å tillate kun heterofile par å inngå partnerskap («civil unions») uten at dette er en mulighet for homofile, innebærer diskriminering. Homofile par må få også mulighet til å få juridisk anerkjennelse for sitt samliv, på samme måte som heterofile par, gjennom for eksempel ekteskap.

Også det å nekte homofile par å adoptere på lik linje med heterofile par kan utgjøre diskriminering av deres rett til familieliv.

I Norge ble registrert partnerskap innført i 1993, og siden 2009 har samkjønnede par kunnet inngå ekteskap. I 2017 vedtok også Kirkemøtet en ny vigselsliturgi, som gjør at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken.

Skeive opplever oftere hat

Samtidig som LHBT-rettighetene styrkes, blir skeive fortsatt utsatt for mer hatytringer, trusler, hets og trakassering enn befolkningen for øvrig.

Ifølge en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2019 utsettes LHBT-personer dobbelt så ofte for hatytringer som den øvrige befolkningen.

Hatytringer forstås ofte som ytringer av en hatefull eller diskriminerende art, som retter seg mot en gruppe eller mot et individs (antatte) gruppetilhørighet.

Personer med flere minoritetstrekk, for eksempel en skeiv person med innvandringsbakgrunn, opplever enda mer hat enn personer med ett minoritetstrekk.

Hatytringer, trusler og trakassering kan i noen tilfeller være straffbart.

Se også NIMs undersøkelse på Pride 2019: 4 av 10 skeive melder om å ha opplevd hatytringer.

Slå ned på hets

Foreningen FRI, som jobber for kjønns- og seksualitetsmangfold, frykter at mange ikke anmelder hatkriminalitet. Videre mangler politiet i dag ressurser til å bekjempe, forebygge og etterforske hat mot minoritetspersoner, og frykter dermed store mørketall.

Norge er menneskerettslig forpliktet til å hindre og forby hatefulle og diskriminerende ytringer mot utsatte grupper, og hindre at hatet spres i offentligheten.

Dersom du eller andre har blitt utsatt for hatytringer, for eksempel i sosiale medier eller på arbeidsplassen, kan du gjøre følgende for å forebygge og slå ned på hets og hatytringer:

Kontakt politiet: Politiets nettpatrulje gir det går og veiledning om kriminalitet på internett
Kontakt Likestillings- og diskriminering ombudet (LDO). LDO kan gi gode råd om hva du kan gjøre om du har blitt diskriminert, for eksempel på arbeidsplassen.
Ta skjermbilder og dokumentér. Anmeld straffbare forhold. Politiet frykter store mørketall og flere anmeldelser vil gi bedre oversikt over hvor omfattende problemet er. Derfor er det er viktig å anmelde, selv om en anmeldelse skulle vise seg å ikke føre frem.

Besøk NIM på Pride

I år er det 50 år siden politiet stormet homobaren Stonewall Inn i New York. På den tiden var homofili ulovlig, men bargjestene hadde fått nok av undertrykkelse og trakassering fra myndighetene. Derfor gjorde de opprør.

Hendelsen har fått navnet Stonewall-opprøret og ble selve startskuddet for Pride. I Norge fant den første Pride-paraden sted i Oslo i 1974, og siden 1982 har Pride vært en årlig begivenhet.

NIM deltar med stand på Oslo Pride 2019 – kom gjerne innom!

Se også NIMs brosjyre i forbindelse med pride 2019, 4 av 10 skeive melder om å ha opplevd hatytringer,

https://www.nhri.no/temaer/ytring/

Høringsuttalelse – forslag til forskrift om pass og nasjonalt ID-kort

NIM-H-2019-012

NIMs høringsuttalelse - forslag til forskrift om pass og nasjonalt ID-kort (07.06.19) (pdf) 271.29 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

De temaer som tas opp er innhenting av personinformasjon som kan brukes til biometrisk gjenkjenning og krav til ansikts-foto.

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om innspill til forslag om forskrift for pass og nasjonalt id-kort. NIM har avgrenset sitt innspill til de deler av høringsnotatet som er mest relevante sett opp mot NIMs mandat: «Det vil si at vi i hovedsak konsentrerer oss om høringsnotatets kapittel 3.2.6 om innhenting av personinformasjon som kan brukes til biometrisk gjenkjenning, herunder om krav til ansiktsfoto.»

Hele høringsuttalelsen finner du ved å følge lenken lenger oppe på siden.

Seminar: Vindkraft, gruvedrift og reindrift

NIM og OECDs Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv arrangerer et seminar i Karasjok om urfolksrettigheter og næringsliv, for å diskutere urfolksrettigheter og næringsutvikling med fokus på samiske interesser.

Seminaret tar opp særlig spørsmål om reindrift og vindkraftutbygging og reindrift og gruveutbygging. Seminaret tar utgangspunkt i to saker, den svenske saken om vindkraftutbygging og Jijnjievaerie sameby og den norske pågående saken om den planlagte Nussir-gruven i Kvalsund kommune. Seminaret vil søke å belyse både den folkerettslige bakgrunnen og OECDs veiledning for interessentdialog, bl.a. med urfolksinteresser, så vel som hvordan slik konflikter praktisk blir behandlet. Seminaret arrangeres i Karasjok 5.-6. juni.

Les mer om seminaret her.

Høringsuttalelse – Forskrift om tilskuddsordning til idrettsarrangementer for personer med funksjonsnedsettelse

NIM-H-2019-011

Høringsuttalelse tilskuddsordning til idrettsarrangementer 21.05.2019 (pdf) 164.87 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

De temaer som tas opp er barn og unges muligheter til å delta på store idrettsarrangementer selv om de har funksjonsnedsettelse, samt mulighet til å organisere, utvikle og delta i tilpassede idrettsaktiviteter.

Rusken på nett for å rydde opp søpla i kommentarfeltene

Over 30 organisasjoner, inkludert Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), mobiliserer til nasjonal dugnad mot netthat: Rusken på nett.

Netthat har utviklet seg til å bli et demokratisk problem som preger stadig større deler av samfunnsdebatten. Det handler ikke om viktig og skarp samfunnsdebatt, men om drittslenging, trakassering, trusler, hat og sjikane.

Nå har organisasjonslivet i Norge fått nok. 28. mai deltar over 30 organisasjoner på tidenes første Rusken på nett-aksjon for å få bukt med søpla i kommentarfeltene.

En undersøkelse fra Amnesty International viser at 1 av 10 nordmenn har blitt utsatt for trakassering på nett, mens tall fra Kommunenes Sentralorganisasjon viser at hele 15 prosent av norske lokalpolitikere trekker seg fra politikken på grunn av netthets.

Nå mobiliserer for første gang store deler av norsk organisasjonsliv mot netthat. Organisasjonene som deltar i Rusken på nett jobber med alt fra miljø, bistand, menneskerettigheter, helse, religion, innvandring, arbeidsliv, teknologi og medier.

– Bredden i engasjementet bekrefter at netthat rammer alle sider av norsk offentlighet, men gir oss samtidig grunn til å tro at vi kommer til å lykkes med å mobilisere for en åpen, ærlig og trygg samfunnsdebatt. Selv om netthatet tidvis oversvømmer kommentarfeltene, er det viktig å huske på at det store flertallet fortsatt oppfører seg ordentlig og prøver å diskutere sak når de deltar i diskusjoner. Det håper vi å bevise ved å mobilisere flest mulig for å ta tilbake de gode diskusjonene med Rusken på nett, sier Preben Carlsen, styreleder i No hate og initiativtaker til Rusken på nett.

Alvorlige konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunnet

For enkeltpersoner kan netthatet gå på helsa løs, og samfunnet har et stort demokratisk problem.

– De fleste nettytringer som har en hatefull tone, som er usaklige og angriper person fremfor sak, er ikke straffbare. De kan likevel være et problem. Ikke bare for dem de rammer, men for samfunnet som helhet: Hat er en menneskelig følelse som det er fullt lov å ha. Men når man øser sitt hat utover andre, viser forskning at mange – tidvis hele grupper – ikke orker å delta i samfunnsdebatten, på nett eller for øvrig. Dermed undergraves en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre i et levende demokrati, sier NIMs fagdirektør Anine Kierulf.

Presenterer nye løsninger mot netthat

I anledning Rusken på nett vil No hate, som er Norges eneste organisasjon som jobber fulltid med å bekjempe netthat, tilgjengeliggjøre flere løsninger som skal bekjempe netthat. I første omgang blir det et netthatfilter, som skal minne folk på konsekvensene av hatefulle ytringer før de deler dem, en ressursside for alle som har blitt utsatt for netthat og en Nettravn-ordning som skal bidra til å trygge ditt digitale nærmiljø i samarbeid med skoler og foreldregrupper.

– Mobilisering og engasjement er avgjørende for å opprettholde en god samfunnsdebatt, men netthat er et så sammensatt problem at vi må ta i bruk flere virkemidler for å bekjempe både årsaker, omfanget og konsekvensene av det, sier Preben Carlsen.

Rusken på nett – en vårrengjøring i kommentarfeltene

Målet med Rusken på nett-aksjonen er å øke kunnskap, bygge holdninger og mobilisere flest mulig i kampen mot netthat. Rusken på nett skal gjennomføres 28. mai hvert år og blir en årlig vårrengjøring av søpla i kommentarfeltene. Ved å mobilisere flest mulig til å delta i Rusken på nett skal det være trygt å si fra i møtet med de som utøver netthat, fordi alle kan være trygge på at de alltid har noen andre i ryggen så lenge Rusken på nett-aksjonen pågår.

Foreløpig har rundt 30 ulike organisasjoner takket ja til å delta på Rusken på nett-aksjonen: No hate, Amnesty International, Redd Barna, WWF, Røde Kors, Kripos, Frelsesarmeen, Bellona, NHO, Den norske kirke, Muslimsk dialognettverk, Naturvernforbundet, Spiseforstyrelsesforeningen, Stopp Hatprat, Mental Helse Ungdom, Norske kvinners sanitetsforening, Norsk skuespillerforbund, Schibsted, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Telia, Elkjøp, Kavlifondet, Elvebakken videregående skole, Splay One, DiMe – Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken, Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn og Telenor.

Vil du delta i Rusken på nett-aksjonen?

Som privatperson kan du melde deg på Rusken på nett-eventet på Facebook. Her får du løpende informasjon om hva som skjer fremover og tilgang til innhold som gjør det enkelt for deg å bidra i aksjonen: https://www.facebook.com/events/2276185755772800/

Jobber du i en organisasjon som vil delta på Rusken på nett? Send en e-post til preben@nohate.no så tar de kontakt med mer informasjon i løpet av kort tid.

Innspill til grunnslovsforslag om endring i § 93 (grunnlovsfesting av retten til å søke asyl) – Dokument 12:3 (2015-2016)

NIM-H-2019-010

Innspill til Stortingets kontroll og konstitusjonskomité (pdf) 238.08 KB

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

De temaer som tas opp er retten til å søke asyl og tidligere grunnlovsforslag om asylrett. NIM støtter forslaget om å grunnlovsfeste retten til å søke asyl, slik det er foreslått.

Her er hele NIMs innspill til grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø, Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om endring i § 93 (grunnlovsfesting av retten til å søke asyl), Dokument 12:3 (2015-2016) ved å følge lenken lenger oppe på siden. Innspillet er sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Europarådet fyller 70 år

– Vi ser en økende opposisjon mot multilateralt samarbeid i en rekke land, også i vårt nabolag. Derfor kan vi ikke ta støtten til menneskerettighetene for gitt, sier NIMs direktør Adele M. Mestad. Dette er bakteppet når vi i år feirer Europarådets 70- og EMDs 60-årsjubileum.

5. mai 2019 markerte vi 70 år med Europarådet, en av de aller viktigste institusjonene for å beskytte og utvikle menneskerettighetene i Europa.

Ikke minst spiller Europarådet en grunnleggende rolle for å sikre fred og stabilitet i Europa.

– Etter to verdenskriger var mantraet «aldri igjen». Multilaterale institusjoner ble dermed opprettet globalt og regionalt for å bekjempe krig, undertrykkelse og totalitære regimer. Det menneskerettslige systemet i Europarådet har vært en helt avgjørende del av dette arbeidet, sier Adele Matheson Mestad, direktør i NIM.

I dag er 47 stater medlemmer av Europarådet, som bidrar til å styrke og ivareta menneskerettighetene til 840 millioner europeere.

Europarådet er plassert i den franske byen Strasbourg, rett ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som er en sentral del av Europarådet.

Enkeltpersoner og stater kan klage inn Europarådets medlemsstater for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til menneskerettsdomstolen.

I år er det 50 år siden EMD ble opprettet. Siden 1959 har EMD avsagt totalt rundt 20.000 avgjørelser. Av disse har det vært 47 saker om Norge som har endt med dom i EMD, hvorav Norge har blitt dømt 30 ganger for å ha krenket menneskerettighetene.

Dommer fra EMD er rettslig bindende for statene. Derfor er EMD en slagkraftig institusjon for menneskerettighetene i Europa.

Utfordres i dag

Siden 1949 har Europarådet også utviklet seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen.

– Europarådets og EMDs evne til å tilpasse seg tiden, nye ideer og problemstillinger, har ført til noen av de viktigste menneskerettslige avgjørelsene vi har i dag. Et eksempel er saken Dugeon mot Storbritannia fra 1981, hvor EMD mente at såkalte «sodomi-lover», som kriminaliserte homofili, var en krenkelse av EMK artikkel 8 og retten til privatliv. Alle medlemsstater med slike diskriminerende lover måtte dermed endre disse, sier Matheson Mestad.

I dag utfordres imidlertid Europarådets rolle og verdier fra flere hold. Både nasjonalistiske og illiberale krefter i ulike europeiske land utfordrer grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og rettsstatsprinsippene.

Også EMDs legitimitet og autoritet er under press.

– Skepsis til migranter, spredningen av falske nyheter og mistillit til folkevalgte politikere og institusjoner, samt økende sosiale og økonomiske forskjeller, hvisker ut den grunnleggende tanken om at menneskerettighetene er universelle – at de gjelder for alle, sier Matheson Mestad og legger til:

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen er kanskje det viktigste og mest avanserte internasjonale menneskerettslige dokumentet verden har sett. I tillegg til at EMK beskytter menneskerettighetene i Norge og resten av Europa, fremstår det europeiske menneskerettssystemet som et fyrtårn for andre land, som ser til Europa når de jobber med å utvikle sine menneskerettigheter. Derfor er det viktigere enn noen gang at Europarådet og EMD forblir robuste menneskerettslige institusjoner og fortsetter å beskytte og utvikle menneskerettighetene i minst 70 år til.

Se tidslinje over Europarådets utvikling på Europarådets hjemmesider.

Tale ved Skammens stein til minne om overgrep mot tater/romanifolket i Norge

Det har slått oss at folk mangler kunnskap om både tatere/romani og andre nasjonale minoriteter. Her har vi alle en oppgave, sier Petter Wille.

Tale ved Skammens stein, av Petter Wille, spesialrådgiver ved NIM.

Først vil jeg få takke for invitasjonen til å tale ved minnemarkeringen ved Skammens stein. Jeg er glad for å være med på å minnes tidligere tiders overgrep mot tater/romanifolket i Norge.

Jeg representerer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon som fremmer og beskytter menneskerettighetene. I Norge har Stortinget gitt denne oppgaven til oss. NIM er et uavhengig, offentlig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget. Vi har hovedkontor i Oslo og et kontor i Kautokeino, og er til sammen 20 ansatte.

NIM ble opprettet i 2015 ved Lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Loven gir oss et bredt mandat, nemlig «å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig». Vi jobber derfor med mange ulike typer saker, fra forhold for innsatte i fengsler, ytringsfrihet og personvern til rettigheter for sårbare grupper som minoriteter, urfolk, barn og eldre. Vi skal ikke behandle enkeltsaker, men bidra med fagkunnskap og gi råd og veiledning, slik at myndighetene kan ivareta sitt menneskerettslige ansvar best mulig.

Det gjør vi særlig ved å:

gi juridiske råd til Stortinget, Sametinget, regjeringen og forvaltningen
overvåke menneskerettighetenes stilling i Norge
undervise i, og fremme forskning på menneskerettigheter
informere allmennheten om menneskerettigheter
være en brobygger mellom myndigheter og sivilsamfunnet

Vi skriver temarapporter og høringsuttalelser. Og vi avgir en årlig melding til Stortinget, hvor vi kommer med anbefalinger om forbedringer.

Det er sterkt å stå ved Skammens stein, som symboliserer taternes ofre for storsamfunnet Norges forsøk på å assimilere sine innbyggere, nær sagt koste hva det koste ville. Man skulle rett og slett utslette en kultur. I gamle offentlige dokumenter er det brukt sterke ord om tatere/romanifolk, som undermåls, samfunnets bunnfall, og vaneforbrytere.

Hvordan var dette mulig? Et hovedproblem var at taterne ikke ble sett på som likeverdige medmennesker.

Oppgjør med tidligere tiders overgrep er viktig. Vi kan ikke endre på fortiden. Men man kan ta ansvar for tidligere ugjerninger og arbeide for å opprette tillit. De siste 20 årene er det mange som har vedgått ansvar og kommet med unnskyldninger.

Det er fortsatt betydelige uløste utfordringer, men det har skjedd en viktig utvikling. Tanken om tvungen assimilering er forlatt. Menneskerettighetene krever anerkjennelse og respekt for minoriteters rettigheter til å utøve egen kultur og språk og vi har fått et sterkt diskrimineringsvern både i norsk lovgivning og i internasjonale konvensjoner. Arbeidet for å bekjempe hatkriminalitet og hatefulle ytringer er styrket.

Norge har sluttet seg til Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter, og dere er en av de nasjonale minoritetene som omfattes av konvensjonen. Jeg er medlem av den komiteen som overvåker gjennomføringen av konvensjonen og Norge har fått flere anbefalinger som gjelder tater/romani folket. Blant annet om tiltak for å øke tilliten til myndighetene, oppfølgning av forslag fra tater/romani utvalget, øke innsatsen for å bevare og utvikle kulturen, tiltak mot diskriminering av den reisende kulturen og tilpassing av undervisning.

Den store utfordringen nå, er ikke mangel på lover og internasjonale forpliktelser; nå må vi rette søkelyset mot gjennomføringen av de rettighetene som er nedfelt i lover og internasjonale konvensjoner.

Her har vi en rolle som vaktbikkje, og den tar vi alvorlig. Vi jobber for tiden med en rapport om statens menneskerettslige forpliktelser overfor nasjonale minoriteter, som vi tar sikte på å lansere i høst. Vi har også et eget kapittel om nasjonale minoriteter i årsmeldingen vår til Stortinget.

I vårt arbeid har det slått oss at folk mangler kunnskap om både dere og andre nasjonale minoriteter. Her har vi alle en oppgave. Denne dagen er en anledning til å øke bevisstheten rundt de utfordringer som dere møter i dag.

Regjeringen jobber med en Stortingsmelding om nasjonale minoriteter, som er en god anledning til å skape oppmerksomhet om problemer og utfordringer. Jeg håper regjeringen ser nøye på de menneskerettslige forpliktelsene, og at de også ser bakover i historien for å bedre forstå dagens utfordringer og behov.

Målsetningen må være å legge forholdene til rette for at dere skal kunne utvikle deres kultur, språk og samfunnsliv, som en naturlig og likeverdig del av Norge.

Nå skal Norge granskes av FNs menneskerettighetsråd

6. mai er det Norge som skal høres i FNs menneskerettighetsråd, Universal Periodic Review (UPR). UPR bidrar til å styrke menneskerettighetene over hele verden og setter viktige menneskerettslige problemstillinger på kartet.

Universal Periodic Review (UPR) er en unik prosess der alle de 193 medlemsstatene i FN blir vurdert i sin oppfølging av menneskerettighetene. Dette skjer omtrent hvert femte år.

Norge skal evalueres den 6. mai 2019, hvor NIM vil overvære høringen. Dette er tredje gang Norge evalueres i UPR.

– Formålet med UPR er å vurdere i hvilken grad medlemsstatene følger opp sine menneskerettslige forpliktelser, blant annet etter FN-pakten, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, menneskerettighetstraktater og eventuelle frivillige forpliktelser. Hele prosessen skal bidra til å utvikle promoteringen og beskyttelsen av menneskerettigheter over hele verden, inkludert i Norge, sier Kristin Høgdahl, seniorrådgiver i NIM.

I 2018 sendte NIM sin rapport om menneskerettighetssituasjonen i Norge til FNs menneskerettighetsråd.

– NIM ser særlig behovet for økt oppmerksomhet om behandling og isolasjon av psykisk syke i fengsler og bruken av tvang i psykiatrien og overfor utviklingshemmede. I tillegg har NIM etterspurt statistikk om hatefulle ytringer og en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i samiske samfunn, sier Høgdahl.

Norge må svare for seg

Landevalueringen baseres på statenes egen rapportering til FN, tidligere anbefalinger til medlemsstaten fra FNs traktatorganer og andre FN-mekanismer.

I tillegg benyttes informasjon fra «stakeholders» slik som regionale organisasjoner som Europarådet, sivilsamfunn og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner – i Norge er dette NIM. Se NIMs norgesrapport til FN her.

Selve evalueringen skjer i form av en diskusjon mellom medlemsstaten som blir gransket og andre medlemsstater. Alle FNs medlemsstater kan stille spørsmål eller komme med kommentarer og anbefalinger til staten som evalueres.

Ikke-statlige organisasjoner kan ikke delta i diskusjonen direkte, men kan overvære møtet. I tillegg kan medlemsstatene bruke informasjon fra organisasjonene i diskusjonen.

Høringen avrundes med at Menneskerettighetsrådet vedtar en foreløpig rapport med konkrete anbefalinger.

Løfter viktige problemstillinger

Tre måneder etter landhøringen skal endelig rapport vedtas i plenum. Norge vil da akseptere anbefalingene, helt eller delvis, og avvise eventuelle anbefalinger man ikke er enig i.

I plenumsmøtet får også andre medlemsstater, observatørstater og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner som NIM, anledning til å gi avsluttende kommentarer.

– Det spesielle med UPR til forskjell fra FNs traktatorganer er at staten tar standpunkt til de anbefalingene som kommer og selv velger hva den forplikter seg til. NIM håper Norges UPR-høring bidrar til å sette viktige menneskerettslige problemstillinger på kartet, sier Høgdahl.

Her finner du relevant informasjon til UPR-høringen:

Kontaktinformasjon til NIMs representanter under UPR-høringen.

NIMs rapport til FNs menneskerettighetsråd o m menneskerettighetssituasjonen i Norge (engelsk).

Norges tredje rapport til FNs menneskerettighetsråd i landhøringen (UPR) i mai.

Sammendrag av stakeholders rapporter om Norge.

FNs UPR-side om Norge.

Nye menneskerettslige anbefalinger til Norge

CRPD: Concluding observations on the initial report of Norway, 7 May 2019 (pdf) 325.30 KB

FNs komité for personer med nedsatt funksjonsevnes rettigheter (CRPD) har kommet med nye anbefalinger til hvordan Norge kan styrke denne gruppens menneskerettigheter.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. Ved å slutte seg til denne konvensjonen har Norge forpliktet seg til å avgi rapporter hvert fjerde år om gjennomføringen av konvensjonen til en komité av uavhengige eksperter som fører tilsyn med statenes gjennomføring av konvensjonen.

CRPD-komiteen kom i mai 2019 med sin endelige rapport med bemerkninger om Norge.

Komiteen er positive til blant annet likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018, regjeringens strategi mot hatefulle ytringer, regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om brukerstyrt personlig assistanse.

Komiteen uttrykker derimot bekymring over at CRPD ikke er blitt inkorporert i norsk lov, tolkningserklæringene Norge har avgitt til CRPD og variasjonen mellom ulike kommuner i tilbudet til personer med funksjonsnedsettelse.

Hva angår anbefalingene om inkorporering av CRPD og om å sikre lik annerkjennelse for loven (i forbindelse med ny vergemålslov), mener komiteen at Norge bør iverksette «urgent measures».

Komiteen kommer også med anbefalinger for å hindre diskriminering når det gjelder helse (herunder helsepersonells kunnskap om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse) og utdanning (herunder læringsutbyttet av undervisning av barn med funksjonsnedsettelse), i tillegg til å uttrykke bekymring for interseksjonell diskriminering.

Rapporten med CRPD-komiteens konklusjoner og anbefalinger til Norge finner du øverst i saken eller her:

NIMs anbefalinger støttes

Tidligere i år leverte NIM sine innspill til komiteen. Norges første rapport til komiteen ble eksaminert av komiteen 25. og 26. mars i år.

Blant de temaene som NIM tok opp og som også er reflektert i komiteens anbefalinger, er diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper, vergemål og rettslig handleevne og vergemålsloven i praksis, bruk av tvang mot personer med nedsatt funksjonsevne, samt bruk av tvang og vold mot eldre med demens.

I et innlegg i komiteen viste NIM blant annet til at vergemålsloven er under revisjon og at dette gir norske myndigheter en anledning til å erstatte vergemål med beslutningsstøtte der dette er mulig. Her har komiteen gjengitt vårt forslag i sin anbefaling.

NIMs skriftlige innspill til CRPD-komiteen kan leses her:

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIMs temasider om nasjonale minoriteter, NIMs temasider om urfolk, NIMs temasider om skole og utdanning