Lov og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette et omfattende register for å samle statistikk over ressursbruk og resultater i barnehager og grunnskoler. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren. Etter NIMs syn opprettelsen av registrene bidra til å styrke oppfyllelsen av barns rettigheter, fordi et godt kunnskapsgrunnlag ofte er en forutsetning for optimal realisering av barns rettigheter. NIM peker på at registrene samtidig utgjør et betydelig inngrep i retten til privatliv. NIM er særlig bekymret for mulig formålsutglidning, som utlevering av data til NAV. Det anbefales å lovfeste klare begrensninger og rettssikkerhetsgarantier for å sikre at data brukes i tråd med registerets formål. NIM er også kritisk til manglende omtale av kunstig intelligens og etterlyser tiltak for å forhindre diskriminering og feilaktige analyser ved bruk av slike verktøy.
Videre anbefales at samisk språk inkluderes i registrene, da dette er avgjørende for å oppfylle Norges menneskerettighetsforpliktelser og forbedre politikkutforming for det samiske samfunnet.
Barns forbrukervern i digitale medier – utkast til endringer i markedsføringsloven
NIM har gitt innspill til Barne- og familiedepartementets høringsnotat om endringer i markedsføringsloven for å styrke barns forbrukervern i digitale medier. NIM kommenterer de menneskerettslige sidene ved lovforslaget, herunder barns medvirkning og barns klagemuligheter. NIM har også noen innspill til rekkevidden av forslaget og spørsmålet om overtredelsesgebyr. I relasjon til EU- og EØS-rettslig handlingsrom understreker vi utgangspunktet om at direktiver må tolkes i tråd med og anvendes innenfor rammene av primærretten, da særlig menneskerettighetene.
Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet
NIM har gitt innspill til stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Stortingsmeldingen er første del av regjeringens todelte rusreform, og gjelder de helsemessige aspektene ved rusbruk. Etter NIM syn er stortingsmeldingen en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk, samt at menneskerettslige perspektiver skal være et sentralt hensyn i ruspolitikken. Samlet sett inneholder reformen etter NIMs syn mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter. I høringsinnspillet gir NIM noen overordnede betraktninger om stortingsmeldingen og kommenterer de varslede tiltakene for bekjempelse av stigma og diskriminering. NIM understreker også viktigheten av at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.
Rapport fra utvalget til å gjennomgå Stortingets innsynsregler
NIM gir i denne høringsuttalelse innspill til rapporten fra utvalget som har gjennomgått Stortingets innsynsregler. I høringsuttalelsen peker vi på at EMK artikkel 10 i visse tilfeller hjemler en viss rett til innsyn i offentlige dokumenter. Vi skriver at det kan hevdes at regelendringer for å hensynta slike informasjonskrav bør vurderes ved en eventuell revisjon av offentleglova, og ikke gjennom den foreslåtte loven som i stor grad består i henvisning til offentleglova. Samtidig mener vi at det bør vurderes om det skal fremgå klarere av forarbeidene til det foreslåtte regelverket at det kan tenkes menneskerettslige informasjonskrav ut over lovens ordinære regler. NIM kommer også med innspill til det foreslåtte regelverkets formålsangivelse.
Innspill til arbeid med stortingsmelding om demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa
NIM har gitt innspill til Utenriksdepartementets arbeid med en melding til Stortinget om demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa. NIM har særlig fokusert på den gjensidige sammenhengen mellom disse verdiene, og betydningen som samarbeid og sterke internasjonale institusjoner har for å opprettholde disse. Vi har understreket den sikkerhetsmessige betydningen av folkeretten for Norge, og dermed betydningen av at Norge tar en konsekvent linje i favør av disse instrumentene. NIM har i tillegg pekt på den særlige sammenhengen mellom klima og sikkerhet og viktigheten av Norges arbeid både hjemme og internasjonalt i den sammenheng.
Forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035
NIM har sendt inn høringsuttalelse til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være.
Endring av språkkrav ved innsending av dokumenter til enhetsregisteret og foretaksregisteret
Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått endringer i språkkrav for innsending av dokumenter til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, slik at dokumenter kan sendes inn på samisk, kvensk, romani og romanes. NIM støtter forslaget som en forbedring av dagens situasjon, og understreker at ansvar for oversettelse bør ligge hos det offentlige for å sikre reell likestilling mellom språkene. Forslagene inkluderer tiltak både for dokumentasjon av opplysninger og registrering av dokumenter, hvor NIM anbefaler løsninger som best ivaretar minoritetsspråk og at det offentlige dekker oversettelseskostnader.
Innspill til Norges rapportering om gjennomføring av århuskonvensjonen
NIM har gitt innspill til Norges rapportering om gjennomføring av Århuskonvensjonen. Her pekte vi på usikkerheter knyttet til gjennomføringen for hva gjelder straff overfor miljøforsvarere og særlig på de høye og uforutsigbare kostnadene i miljøsaker – som kan virke avskrekkende og forhindre en effektiv tilgang til rettsmidler.
Arbeidet med evaluering av åpenhetsloven
NIM har gitt innspill til arbeidet med evaluering av åpenhetsloven, i lys av blant annet EUs aktsomhetsdirektiv. Myndighetene må sørge for at reguleringene i EUs aktsomhetsdirektiv gjennomføres i norsk rett på en tilfredsstillende måte, og samtidig beholde det som fungerer bra med åpenhetsloven på de punktene der den går lenger enn direktivet. NIM mener også at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø bør gjelde for alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven.
Innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldinga)
I innspillet minner NIM om at Norge gjennom Grunnloven har forpliktet seg til å sikre et levelig miljø der naturmangfoldet bevares. I naturmeldinga foreslår regjeringen flere tiltak for å følge opp naturavtalen som setter mål om bevaring av naturmangfoldet fram mot 2030 og 2050. NIM leser naturmeldinga slik at den gjennomgående setter lavere ambisjonsnivå for Norge enn det naturavtalen krever globalt. NIM oppfordrer derfor Stortinget til å nøye vurdere om naturmeldingen faktisk sikrer retten til et miljø der produksjonsevne og mangfold bevares som følger av Grunnloven. Naturmeldinga foreslår også flere tiltak for å bedre kartleggingen og overvåkningen av naturen både lokalt og nasjonalt. Dette mener NIM er positivt og kan bidra til å gjøre kunnskap om naturen og virkningene av foreslåtte tiltak mer tilgjengelig for borgerne. Det er viktig at disse verktøyene innrettes på en måte som også gir borgerne reell mulighet til å påvirke beslutningsprosessene.