Endringer i politiloven og politiregisterloven
NIM avga uttalelse til Stortingets justiskomité om endringer i politilov og politiregisterlov, forut for muntlig høring den 17. januar 2023. Forslaget går blant annet ut på at PST skal få hjemmel til å samle all åpent tilgjengelig informasjon som ledd i innenlands etterretning. Informasjonen skal kunne analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Informasjonen kan dessuten inngå etterforskning innen PSTs ansvarsområde. NIM pekte særlig på at ordningen griper inn i privatliv og ytringsfrihet, og at rettssikkerhet og kontroll er svakt ivaretatt.
Oversendelse av NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter» til landets kommuner og statsforvaltere
NIM har oversendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» til landets kommuner og statsforvaltere. I brevet redegjør vi for hvilke problemstillinger som omtales i rapporten, og trekker frem enkelte områder som er særlig relevante for kommunenes og statsforvalternes arbeid.
Skriftlig innspill til forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet
NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
Oversendelse av NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter» til justis- og beredskapsministeren
NIM har oversendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» til justis- og beredskapsministeren. I brevet redegjør vi for rapportens viktigste problemstillinger innenfor statsrådenes ansvarsområder, og ber om møte for overrekkelse av rapporten.
Endringer i etterretningstjenesteloven
NIM har levert svar på høringen om endringer i etterretningstjenesteloven, som særlig gjelder endringer i beslutningsprosedyrene for tilrettelagt innhenting, blant annet i den nevnte § 7-3. Høringsuttalelsen til NIM konsentrerer seg særlig om regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhever at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merker NIM seg at departementet i større grad enn tidligere går inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn gir imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knytter også noen kommentarer til EOS-utvalgets kontrollfunksjon og at følgene av at regjeringen har besluttet å sette § 7-3 i kraft for test og utviklingsformål.
Endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon
I et høringsnotat om ny politilov foreslås det å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon. NIM mener at forslaget utgjør et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.
Forslag om elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.
NIM mener at adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til å forebygge vold og overgrep, og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål hva gjelder retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIMs merknader til høringen har som siktemål at et lovforslaget bygger på en betryggende regulering med tanke på oppfyllelse av menneskerettighetene, både for den som underlegges elektronisk kontroll, og gjennom at det sikrer en effektiv forebygging av straffbare handlinger og vern av fornærmede.
Ved besøksforbud er det etter forslaget påtalemyndigheten som skal ha adgang til å pålegge elektronisk kontroll ved brudd. I dag er det slik at det bare er i en straffesak der det adgang til å ilegge elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av et kontaktforbud. Behandling av retten i en straffesak gir en vesentlig mer rettssikker behandling. NIM mener at lov og forarbeider bør gi mer presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumsjonen. NIM mener også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll. Videre ba NIM departementet om det også bør være adgang for påtalemyndigheten til å ilegge besøksforbud ved brudd på kontaktforbud ilagt av retten, og ikke bare ved brudd på besøksforbud ilagt av påtalemyndigheten.
Forslag til regulering av «konverteringsterapi»
NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.
Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)
NIM har tidligere levert høringsuttalelse om behandling av PNR-opplysninger. I denne uttalelsen ønsker NIM å gjøre departementet oppmerksom på to storkammeravgjørelser i EMD som kan være relevant for forslaget, Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. I begge dommene kom EMD til at det forelå krenkelse av EMK artikkel 8 om […]
Midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat)
NIM sitt utgangspunkt at innføringen av koronasertifikat vil kunne bidra til å realisere det minste inngreps prinsipp. NIM har innspill til at innføring av bruk av koronasertifikat for å gjøre unntak fra restriksjoner innebærer et inngrep i privatlivet som etter NIMs syn krever hjemmel. NIM har videre innspill til hvordan lovreguleringen i større grad kan ivareta retten til privatliv, herunder at loven inneholder en klar avgrensning mot videre bruk av opplysninger i koronasertifikatet, og at opplysningene skal slettes etter at opplysningene er avlest. Vi kommenter også spørsmålet om usaklig forskjellsbehandling, og hvordan lovhjemmelen om å kunne gi forskrift om bruk av koronasertifikatet mer presist kan avgrenses.