Forskrift om automatisert saksbehandling i forvaltningen
NIM har vurdert departementets invitasjon til innspill om forskrift for automatisert saksbehandling i offentlig forvaltning, men har ikke hatt kapasitet til å gå grundig inn i de omfattende temaene innen høringsfristen. Det understrekes at myndighetsutøvelse som kan gripe inn i menneskerettighetene, stiller krav til beslutningsprosessen, og at ny teknologi reiser nye spørsmål knyttet til menneskerettigheter, særlig ved bruk av automatisert saksbehandling og kunstig intelligens. NIM viser til egen rapport fra 2022 om ny teknologi og menneskerettigheter, samt relevante ressurser fra den danske søsterorganisasjonen, Institut for Menneskerettigheder.
Forslag til lov om aldersgrenser for bruk av sosiale medier
NIM har levert høringsuttalelse til forslag om aldersgrenser for bruk av sosiale medier. NIM berømmer regjeringen for viljen til og forsøket på å gjøre noe med utfordringene barn møter når de er på sosiale medier. Samtidig mener NIM at forslaget reiser en rekke menneskerettslige og andre spørsmål som bør utredes nærmere før det eventuelt fremmes for Stortinget.
Forslaget berører bl.a. barns rett til ytrings- og informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, privatliv, ikke-diskriminering. Forslaget reiser også spørsmål knyttet til voksenes rett til ytringsfrihet og privatliv. NIM mener det er behov for en nærmere utredning og klargjøring av hvilken betydning Grunnlovens forhåndssensurforbud vil ha for forslaget. Videre peker NIM på at hvilken aldersverifiseringsløsning man lander på, kan ha betydning for spørsmålet om hvordan regelverket ivaretar retten til privatliv/personvern og om forslaget får en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
NIM anbefaler at det foretas ytterligere vurderinger, særlig knyttet til virkningene forslaget kan ha for ulike grupper barn. Videre bes departementet vurdere nærmere effekten av andre tiltak for å ivareta barns rett til beskyttelse.NIM etterlyser også nærmere vurderinger av hvordan forslaget forholder seg til Grunnlovens forbud mot forhåndssensur, behovet for sikre og personvernvennlige aldersverifiseringsløsninger, samt om andre mindre inngripende tiltak kunne være tilstrekkelige. Institusjonen påpeker at forslaget må sees i sammenheng med både barns rett til beskyttelse og deres rett til deltakelse, informasjon og utvikling. NIM anbefaler at det foretas ytterligere utredninger, særlig knyttet til virkningene for ulike grupper barn og til alternative tiltak, før lovforslaget eventuelt fremmes.
Utlevering av IP-data til forebygging av alvorlig kriminalitet
Regjeringen har sendt på høring et lovforslag som vil åpne for å utlevere IP-data for å forebygge kriminalitet. I dag kan man kun få utlevert slik informasjon som ledd i etterforsking av allerede begått kriminalitet. NIM har levert inn høringssvar. Etter NIMs syn er forslaget vidtgående, og det bør justeres og rammes inn av tydeligere rettssikkerhetsmekanismer.
Utkast til ny lov om digitale tjenester
NIM har avgittt høringsuttalelse om forslag til ny lov om digitale tjenester. I praksis dreier dette seg om inkorporering av forordningen omtalt som Digital Services Act (DSA). NIM drøfter særlig forholdet mellom mulige negative effekter av en slik regulering på den ene siden, og behovet for den på den andre siden. Temaet har vært debattert i offentligheten. NIM er positiv til forslaget og mener at hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten tilsier slik regulering.
Ny lov om kunstig intelligens
NIM har gitt innspill til ny lov om kunstig intelligens. Der peker vi på at vi støtter inkorporeringen av EUs KI-forordning, og ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon. I tillegg peker vi på noen forhold knyttet til hva NIM kan bidra med som organ som er ansvarlige for å håndheve eller føre tilsyn med EU-regler som beskyttelser av grunnleggende rettigheter.
Ny forskrift om behandling av taushetsbelagte personopplysninger i Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES)
NIM har skrevet høringsuttalelse om en foreslått endring av politiregisterforskriften. Forslaget åpner for at taushetsbelagte opplysninger i det nasjonale tverretatlige analyse og- og etterretningssenteret (NTAES) kan deles med andre, offentlige og private, for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.
I uttalelsen stiller NIM kritiske spørsmål til om det foreligger tilstrekkelig hjemmel i politiloven for slik deling, og om regelverket vil sikre at inngrep i privatlivet begrenses til det som er nødvendig og forholdsmessig.
NOU 2024:21 Trygge og enkle betalinger for alle
NIM har kommentert NOU 2024:21, Trygge og enkel betalinger for alle. Utredningen behandler særlig digitale betalingsløsninger, og hvordan man skal sikre fremtidige betalingsløsninger for alle. NIM har utfylt vurderingene med en gjennomgang av noen gruppers behov, og blant annet påpekt at det er viktig å klarlegge hvilke grupper som har særlige behov. Spørsmålene bør også tas opp med disse gruppenes organisasjoner, for eksempel funksjonshemmedes organisasjoner. NIM påpeker også at personvernhensyn krever mer konkrete avveininger.
Oversendelse av Teknologirådets og NIMs rapport «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet»
NIM har sendte brev til digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung hvor vi ber om et møte for å overlevere rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet».
Forslag til endringer i bostøtteloven
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til kommunal- og distriktsdepartementets høring om forslag til endringer i bostøtteloven om behandling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser. Etter NIMs syn bør tiltak eller lovgivning som de som her er på høring utredes med henblikk på menneskerettslige implikasjoner. Det gjelder både personvernkonsekvenser, men også konsekvenser for andre menneskerettigheter. NIM savner en nærmere vurdering av hvordan tiltakene står seg opp mot menneskerettighetene. På enkelte punkter er det også noe uklart hvordan forslaget forholder seg til eksisterende regelverk, og vi utdyper noen punkter til vurdering i vår høringsuttalelse.
Lov og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette et omfattende register for å samle statistikk over ressursbruk og resultater i barnehager og grunnskoler. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren. Etter NIMs syn opprettelsen av registrene bidra til å styrke oppfyllelsen av barns rettigheter, fordi et godt kunnskapsgrunnlag ofte er en forutsetning for optimal realisering av barns rettigheter. NIM peker på at registrene samtidig utgjør et betydelig inngrep i retten til privatliv. NIM er særlig bekymret for mulig formålsutglidning, som utlevering av data til NAV. Det anbefales å lovfeste klare begrensninger og rettssikkerhetsgarantier for å sikre at data brukes i tråd med registerets formål. NIM er også kritisk til manglende omtale av kunstig intelligens og etterlyser tiltak for å forhindre diskriminering og feilaktige analyser ved bruk av slike verktøy.
Videre anbefales at samisk språk inkluderes i registrene, da dette er avgjørende for å oppfylle Norges menneskerettighetsforpliktelser og forbedre politikkutforming for det samiske samfunnet.