Ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet, og endringar i arbeidsmiljølova sitt regelverk om trakassering
NIM meiner at ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet, og dei føreslegne endringane om presiseringar i arbeidsmiljølova sine føresegner om trakassering og seksuell trakassering, vil kunne bidra til betre etterlevinga av statens menneskerettslege plikt til å førebygge og nedkjempe vald og trakassering, inkludert seksuell trakassering.
Innspill til Bufdirs langtidsplan for forskning, evaluering og utvikling av kunnskapsgrunnlag
NIM har gitt innspill til Bufdirs langtidsplan for forskning, evalueringer og utvikling av kunnskapsgrunnlag.
Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.
Forslag til regulering av «konverteringsterapi»
NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.
NOU 2020:17 «Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning»
NIM meiner at utgreiinga gir styresmaktene eit breitt og godt kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag for å setje i verk tiltak for å betre førebygginga og hindringa av vald i nære relasjonar, alvorleg partnarvald og partnardrap. Utvalet gjer grundig greie for gjennomgåande utfordringar i politiet, det offentlege hjelpeapparatet, og andre institusjonar. Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i vert tiltak for å betre førebygginga av partnardrap. Gjennomføring av tiltaka utvalet føreslår i utgreiinga vil etter NIM sitt syn bidra til at staten oppfyller si menneskerettslege plikt til å førebygge vald i nære relasjonar, alvorleg partnarval og partnardrap. NIM meiner tiltaka utvalet tilrår særleg vil bidra til betre etterleving av Noreg sine plikter etter Istanbulkonvensjonen og etter EMK
Representantforslag om eit styrka og gratis krisesentertilbod for valdsutsette
Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
NIM fraråder hjemmel for portforbud
NIM har levert høringsuttalelse til regjeringens forslag til hjemmel for portforbud i smittevernloven. NIM fraråder at det gås videre med forslaget.
Forslag om ny lov om skadebot frå staten til valdsutsette
NIM meiner det er positivt at ein gjennom forslaget til ny lov tek sikte på å korte ned sakshandsamingstida for valdsofferskadebot, mellom anna ved å innføre automatisk utbetaling av idømde skadebotkrav. NIM stiller seg likevel kritisk til forslaget om å innføre ein hovudregel om dom eller rettsforlik for å kunne søkje om valdsofferskadebot, og etterlyser ei grundigare vurdering av om forslaget er i tråd med Noreg sine plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
Endringer i forvaltningsloven m.m. – utvidet adgang til informasjonsdeling – oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5
NIM er i hovedsak positive til forslaget om en generell delingshjemmel i forvaltningsloven. NIM mener departementet har påpekt flere gode grunner for et slikt forslag. Vi peker i høringsuttalelsen på at hensynet til personvern gjør seg ganske ulikt gjeldende avhengig av opplysningenes art og de ulike forvaltningsområdene. En generell delingsadgang bør etter vårt syn, så langt forholdene tillater det, søkes utformet slik at den bare omfatter saksområder der det kan antas at det er et behov for en delingsadgang og i typetilfeller der deling, kombinert med den foreslåtte informasjonsplikten, typisk vil være et forholdsmessig inngrep i privatlivet. Utover slike typetilfeller taler hensynet til å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger for at adgangen til å dele opplysninger vurderes på regelverksplan ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende på det enkelte saksområdet. Det kan etter vår vurdering fordre en nærmere vurdering av relevante rettsikkerhetsgarantier. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte hjemmelen i tilstrekkelig grad vil være forutberegnelig ved deling av noen bestemte typer opplysninger og på noen saksområder. Den foreslåtte hjemmelen vil etter vårt syn innebære en viss risiko for at det vil skje deling som griper uforholdsmessig inn i retten til privatliv. Det gjelder særlig der det er tale om opplysninger innhentet av forvaltningen med hjemmel i regler som gir adgang til å gripe inn i sterk taushetsplikt. NIM mener videre at det i avgjørelser som gjelder barn er viktig at reglene utformes slik at hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt ivaretas. NIM skisserer noen mulige justeringer i den generelle delingshjemmelen som departementet kan vurdere.
Menneskerettigheter: Sammenstilling av FNs anbefalinger til Norge
Rapporten er oppdatert med de seneste anbefalingene til og med mars 2020.