Forslag til endringer i trossamfunnsloven
NIM har kommentert høringsnotatets forslag til endring av trossamfunnsloven § 6. Departementet har foreslått at tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven kan nektes dersom et tros- og livssynssamfunn «motarbeider den demokratiske styreformen». NIM mener at ordlyden er vid, og innebærer et stort rom for skjønnsutøvelse som kan gå på bekostning av hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. NIM etterlyser en klarere angivelse av både de behov forslaget skal ivareta og av vilkårets rekkevidde. NIM stiller også spørsmål ved om forslaget vil realisere ytringsfrihetens begrunnelse på en best mulig måte.
Spørsmål om atskillelse av tjenestepersoner i politiet under etterforskning av dødsfall mv
NIM har besvart stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unnelands epost datert 4. oktober 2023 med spørsmål om det er riktig at det kan innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 dersom tjenestepersoner ikke holdes atskilt før avhør. Det spørres også om hvilke reparasjonsforplikelser staten kan ha dersom en slik plikt til adskillelse eventuelt er brutt.
Fosen-dommen – reparasjonsplikten og evaluering
NIM har i brev til statsministeren gitt uttrykk for at det er en risiko for at manglende oppfølging av Fosen saken kan innebære et brudd på den menneskerettslige reparasjonsplikten staten har etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 2 (3). I brevet ber NIM også om at det vurderes å foreta en evaluering av OEDs rolle i saken, for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i fremtiden, og for å sikre læring og dialog.
Forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Kunnskapsdepartementet om regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Etter NIMs syn er det nødvendig for å sikre en betryggende menneskerettslig oppfyllelse, blant annet av barnekonvensjonen, at skranker for adgangen til bruk av fysisk makt er presist og klart regulert, og ledsages av rettssikkerhetsgarantier. Det skal være forutsigbart for den enkelte når myndighetene kan gripe inn med tvang og inngrep i den enkeltes personlige frihet, og regelverket må derfor være tilstrekkelig klart. Dette er nødvendig for å forebygge ulovlig, unødvendig og uforholdsmessig maktbruk. Samtidig er det også viktig for å sikre adgang til bruk av makt der det er nødvendig for å beskytte barnet selv eller andre personer mot skade. Videre er det nødvendig at regelverket legger til rette for effektiv forbygning av fysisk inngripen overfor barn.
Kunnskapsdepartementet ønsker med forslaget å ivareta disse hensynene. NIMs har flere innspill til lovslaget for å sikre at hensynene og rettighetene ivaretas.
Forslag til forbud mot søskenbarnekteskap mv.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Barne- og familiedepartementet om forbud i ekteskapsloven mot at søskenbarn inngår ekteskap med hverandre.
NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet — Likt ansvar – ulike forutsetninger
NIM har gitt innspill til kommunal- og distriktsdepartementet som har sendt «NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger» på høring. Vi mener at det i den videre oppfølgingen av utredningen også bør tas hensyn til kommunenes menneskerettighetsansvar. I høringsuttalelsen redegjør vi for dette ansvaret og for NIMs arbeid på feltet.
Forslag om overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat til kommunen der internatet ligg
Høyringa gjeld eit forslag frå Helse- og omsorgsdepartementet om at ansvaret for helse- og omsorgstenester for internerte på utlendingsinternat vert overført frå politiet til kommunane der utlendingsinternatet ligg. Forslaget inneberer einskilde endringar i helse- og omsorgstenestelova og i utlendingsinternatforskrifta.
NIM etterlyser nærare menneskerettslege vurderingar av forslaget, særleg i lyset av den skjerpa aktsemda ovanfor fridomsrøva personar som følgjer av EMD sin praksis. Vidare ber NIM om at departementet sikrar at dei føreslegne endringane i § 5 i utlendingsforskrifta ikkje inneberer utilsikta endringar i internerte sine helserettar, slik dei føreslegne endringane etter vårt syn gjer per no.
Høring om endringer i utlendingsloven – utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til departementets forslag til endringer i utlendingsloven om utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. I høringssvaret supplerer NIM departementets redegjørelse for de menneskerettslige sidene forslagene reiser. Videre kommenterer vi betydningen av returvernet for adgangen til internering med sikte på utsendelse og gir innspill til behovet for å vurdere revisjon av reglene for behandlingen av sikkerhetssaker, herunder reglene om oppnevning av særskilt advokat.
NOU 2023: 11 Raskt og riktig
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 11 Raskt og riktig, der utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. NIM gir innspill til hvordan man kan sikre reell tilgang til domstolsbehandling innen rimelig tid i saker om trygdeytelser. NIM er bekymret for at det høye kostnadsnivået for advokatbistand, samt at risikoen for å bli idømt motpartens sakskostnader i praksis hindrer gjennomføring av retten til domstolsprøving for sårbare grupper. Videre gir NIM innspill til hvordan Trygderettens uavhengighet kan ivaretas. Endelig gir NIM innspill til behovet for reguleringen av brukerens opplysningsplikt overfor NAV og veiledning til brukeren om rekkevidden av denne. Opplysningsplikter har en side til retten til privatliv og kan også i noen tilfeller reise spørsmål om individets vern mot selvinkriminering i straffesaker.
Innspill til Forsvarsdepartementet om NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet
Forsvarskommisjonens utredning (NOU 2023 :14) berører ikke menneskerettigheter direkte, men flere av premissene i kommisjonens anbefalinger berører likevel problemstillinger omkring menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. NIM har knyttet noen kommentarer til bl.a. hvilke regler som gjelder i væpnet konflikt, hva som kan utgjøre militære mål, hvilken betydning krigens regler vil ha for sivil innsats og sivil infrastruktur i en væpnet konflikt, samt at krigføringsreglene Norge er bundet av gjelder ved bruk av kunstig intelligens i våpensystemer. NIM anbefaler at det menneskerettslige perspektivet får plass i en gjennomgang av nasjonalt lovverk.