NIM mener at det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.
Selv om NIM i utgangspunktet er enig i departementets konklusjoner, mener vi at administrativt tap av statsborgerskap på grunn av statsfiendtlige handlinger kan innebære en viss risiko for at staten krenker sine menneskerettslige forpliktelser.
NIM skriver i sin uttalelse til forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn at det bør legges opp til jevnlige evalueringer av både lovverket og praktiseringen, fordi den menneskerettslige vurderingen ikke bare vil avhenge av hvordan lovverket utformes, men også hvordan vilkårene i lovverket praktiseres.
NIM skriver i sin uttalelse at menneskerettighetene ikke gir føringer for om saker som nå behandles for fylkesnemnda bør behandles av domstolene, eller om UNE bør erstattes med en forvaltningsdomstol for utlendingssaker.
I dag er det 69 år siden verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt. Neste år er erklæringen 70 år, og dagen i dag er også starten på den et år lange markeringen av 70-års dagen for erklæringen.
Temaet som tas spesielt opp er pågripelse av barn og barnefamilier. Etter NIMs syn bør det komme klarere frem i forarbeidene at det skal gjøres en vurdering av hensynet til barnets beste.
22. julisenteret har nettopp lansert en ny nettside. Nettsiden er utviklet med vekt på digitale læringsressurser. NIM har bidratt med tekster til den nye nettsiden.
NIM anbefaler at norske myndigheter iverksetter effektive tiltak på systemnivå for å forebygge og forhindre at barn utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Det bør også iverksettes tiltak for å avdekke slike forhold på et tidligere stadium.
Høyesterett kom nylig frem til at det er i samsvar med flyktningkonvensjonen å nekte utstedelse av reisebevis dersom det er mest sannsynlig at den identiteten som er oppgitt er uriktig.
Høyesterett avsa 23. oktober i år dom i en barnevernssak hvor et foreldrepar var nektet samvær med sin tre år gamle sønn. Høyesterett la til grunn at det kreves spesielle og sterke grunner for å nekte foreldre samvær med sitt biologiske barn, også i tilfeller der tilknytningen mellom barnet og foreldrene er liten. Høyesterett kom derfor frem til at foreldrene skulle ha ett felles samvær med sønnen med en varighet på en time, en gang i året.