NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten, hvor Straffelovrådet har foreslått en rekke endringer i straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd.
Oppsummering av NIMs innspill
Seksuell omgang uten samtykke bør være straffbart for å verne om seksuell selvbestemmelse og fysisk og psykisk integritet, samtidig som lovskravet ivaretas på en betryggende måte. Det er nødvendig for å ivareta menneskerettslige forpliktelser. På denne bakgrunn støtter NIM forslaget om å utvide voldtektstraffebudet med et nytt straffalternativ i utkastet § 294 b) som rammer den «som har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for det i ord eller handling».
Straffelovrådet går samtidig ikke inn for et straffalternativ i det strengeste straffebudet mot seksuallovbrudd (dagens voldtektstraffebud) som rammer den som «på annen måte har seksuell omgang med noen som ikke deltar frivillig». Rådet antar at et slikt straffebud vil stå en i et spenningsforhold til kravet om presisjon fra lovgivers side ved utformingen av straffebud som følger av lovskravet etter menneskerettighetene. NIM er enig i at en slik ordlyd er upresis, gitt at skyldkravet her er grov uaktsomhet og derfor vil det kunne være problematisk opp mot legalitetsprinsippet, se punkt 3.3.
Etter rådets forslag vil tilfeller av seksuell omgang uten samtykke også der en person ikke gir uttrykk for å ikke ville det i ord eller handling, etter forholdene kunne falle inn under utkastets § 292 om straff for seksuelt krenkende berøring. Vi anbefaler å presisere rekkevidden av straffansvaret på dette punktet nærmere, utover det som fremgår av utredningen. Rådets utkast til straffebudet om seksuelt krenkende berøring fanger videre opp seksuelle handlinger uten samtykke av svært forskjellig karakter, alvorlighetsgrad og straffverdighet.
Departementet bør vurdere om seksuell omgang som etter forslaget skal falle inn under straffebudet om seksuelt krenkende berøring, heller bør skilles ut i et eget straffebud for å reflektere handlingens alvorlighet. Departementet vil i så fall kunne bygge videre på rådets skisse om seksuell omgang med noen som ikke deltar frivillig, forutsatt at skyldkravet ved et slikt straffebud er fortsett. Det kunne gjøre det lettere å sikre en strafferamme som er tilpasset handlingen. Videre vil det kunne sikre en strafferettslig kvalifikasjon som reflekterer alvorligheten av integritetskrenkelsen som seksuell omgang uten samtykke innebærer. Det kan bidra til en bedre beskyttelse av den seksuelle selvbestemmelsesretten i tråd med menneskerettslige føringer.
NIM har sendt en forespørsel om møte med sjefen for politiets sikkerhetstjeneste. I brevet løfter vi frem utvalgte problemstillinger som vi ønsker å diskutere, herunder de vedtatte endringene i politiloven og politiregisterloven om PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon. NIM var, på linje med en rekke andre aktører, kritiske til lovforslaget da det ble sendt på høring, og pekte da særlig på at forslaget etter vårt syn var inngripende og fordret bedre tilstrekkelige kontrollmekanismer for å ivareta menneskerettslige krav. Det ble gjort enkelte endringer i selve loven, men på høringen i Justiskomiteen på Stortinget hadde vi, som de andre aktørene som deltok, fremdeles innsigelser.
Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Olav Benum.
Det menneskerettslige vernet av fredelige, sivile ulydighetsaksjoner er et høyaktuelt tema. De siste årene har det falt en rekke dommer som gir veiledning til dette spørsmålet, både nasjonalt og internasjonalt.
31. mars i år avsa Høyesterett en ny dom om sivil ulydighet og vernet etter forsamlingsfriheten etter Grunnloven § 101 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 11 (HR-2023-604-A). Den ferske dommen gir avklaringer om hvor sterkt myndighetene kan reagere mot fredelige demonstrasjoner, og frifinner en aktivist i miljøbevegelsen Extinction Rebellion.
Sakens bakgrunn og hovedspørsmål
I august 2021 gjennomførte miljøorganisasjonen Extinction Rebellion en rekke demonstrasjoner i Oslo mot norsk klimapolitikk. Klimaaktivistene hadde varslet politiet om et aksjonstog 25 august, men noen av aktivistene tok seg også inn i Helse- og omsorgsdepartementets resepsjonsområde. Resepsjonen var åpen for allmennheten og tiltalte i dommen var en del av en gruppe som satt ved inngangsslusen inne i lokalet. Etter flere timer ba departementet politiet om å fjerne demonstrantene. Demonstrantene fulgte ikke politiets anmodning og mottok senere pålegg om å forlate området.
Tiltalte i dommen ble pågrepet og ved forelegg siktet for overtredelse av politiloven § 30 nr. 1, jf. § 5 for å ha unnlatt å rette seg etter pålegg fra politiet. Demonstranten ble holdt i politiarrest i 6 timer og 40 minutter, og ilagt et forelegg på 8000 kr for å ha unnlatt å etterkomme politiets pålegg (avsn. 72).
Spørsmålet i saken var om straffesanksjonene krenket demonstrantens rett til å delta i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Myndighetene kan begrense demonstranters rett når inngrepet har hjemmel i lov, forfølger et legitimt formål og er forholdsmessig. I forholdsmessighetsvurderingen er flere momenter av interesse, blant annet arten av og alvoret i den samlede straffesanksjonen aktivisten pålegges, demonstrasjonens art og hvor forstyrrende den er, om det er sammenheng mellom budskapet og den som demonstrasjonen rettes mot, og om det finnes effektive og tilgjengelige alternative ytringsmåter (avsn. 38).
Høyesteretts vurderinger av straff og menneskerettighetene
Høyesterett delte drøftelsen av straffereaksjonens lovlighet inn i tre etapper: (i) politiets pålegg, (ii) pågripelsen og frihetsberøvelsen og (iii) straffereaksjonen og den samlede proporsjonalitetsvurderingen, før de til slutt vurderte den samlede forholdsmessigheten av inngrepene.
I vurderingen av om politiets pålegg var et forholdsmessig inngrep, viste Høyesterett til at myndighetene måtte utvise en viss toleranse, selv om aksjonen ikke var varslet slik politiloven § 11 krever. Demonstrantene rettet sitt politiske budskap direkte mot myndighetene og skapte ikke sjenanse for andre. Til tross for at demonstrantene hindret en rømningsvei, representerte dette en mindre sikkerhetsrisiko sammenliknet med for eksempel veiblokader, og aksjonen var heller ikke til hinder for departementets daglige drift. Samtidig mente Høyesterett at departementet og politiet utviste betydelig toleranse ved at demonstrantene fikk fremføre budskapet i flere timer. De kunne uansett fortsette aksjonen utenfor bygningen. Høyesterett kom derfor til at pålegget var forholdsmessig.
Saken står i en særegen stilling når det gjelder pågripelsen og den etterfølgende frihetsberøvelsen. Utover at demonstranten var en svensk statsborger, ble det ikke påvist en objektiv og konkret fluktfare, slik straffeprosessloven § 171 andre ledd krever. Frihetsberøvelsen manglet derfor hjemmel i lov, i strid med EMK art. 5. Det manglende pågripelsesgrunnlaget ble derfor avgjørende for at Høyesterett kom til at den uhjemlede frihetsberøvelsen var et brudd på menneskerettighetene.
Men Høyesterett stoppet ikke der. Uavhengig av det manglende pågripelsesgrunnlaget, stilte Høyesterett etter EMK artikkel 11 spørsmål ved nødvendigheten og forholdsmessigheten av å holde demonstranten frihetsberøvet i 6 timer og 40 minutter (avsn. 71). Lengden på frihetsberøvelsen måtte særlig ses i lys av siktelsen og den begrensede forstyrrelsen den politiske aksjonen innebar. Selv om denne avveiningen ikke kom på spissen i saken, indikerer Høyesteretts uttalelser på at timelange frihetsberøvelser som reaksjon mot mindre farlige sivile ulydighetsaksjoner, er et tyngende inngrep som fort kan gå lenger enn det som er nødvendig for å forebygge offentlig uorden.
Høyesterett gikk til slutt inn på straffereaksjonen og den samlede proposjonalitetsvurderingen. Høyesterett tok ikke stilling til om demonstranten kunne ha vært ilagt et forelegg for unnlatelsen av å rette seg etter politiets pålegg, eventuelt etter en kortere frihetsberøvelse enn 6 timer og 40 minutter. Det avgjørende var at straffesanksjonen måtte ses i sammenheng med den uhjemlede pågripelsen og frihetsberøvelsen, slik at «inngrepet samlet sett ikke var forholdsmessig og nødvendig for å ivareta» hensynet til ro og orden og andres rettigheter (avsn. 76).
Oppsummert gjelder HR-2023-604-A et særegent tilfelle hvor politiets manglende pågripelsesgrunnlag preger Høyesteretts vurdering av om myndighetenes reaksjon mot demonstranten krenket menneskerettighetene. Samtidig kommer Høyesterett med sentrale avklaringer for hvordan man skal vurdere forholdsmessigheten av pålegg om fjerning, og frihetsberøvelse, ved fredelig sivil ulydighet. Pålegg om fjerning anses ikke som særlig inngripende og vil ofte kunne aksepteres, mens timelange frihetsberøvelser mot fredelige og lite farlige aksjoner vil lettere kunne anses som uforholdsmessig. Disse avklaringene, lest i lys av HR-2022-981-A, er viktige å ta med seg for politi, påtalemyndigheten og andre.
NIM har også tidligere skrevet flere artikler om temaet sivil ulydighet:
NIM har avgitt skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 56 L (2022-2023) om forslag til lov om opphevelse av eldreombudsloven. Ettersom avviklingen av Eldreombudet følger Stortingets budsjettvedtak, har ikke lovforslaget tidligere vært på høring.
I innspillet kommenterer NIM forslaget på prinsipielt grunnlag. NIM anser det som uheldig at Eldreombudet legges ned, ettersom nedleggelsen gjør at eldre i Norge mister en helhetlig og uavhengig ordning som arbeider spesielt for å ivareta deres rettigheter. Dermed er det spesielt viktig at myndighetene sørger for at det iverksettes tiltak for å styrke eldres rettssikkerhet i tiden fremover.
Lovforslaget inneberer å lovfeste at ein kommune ikkje kan busetje personar under femti år i sjukeheim eller tilsvarande bustad som er særleg tilrettelagt for heildøgns tenester rekna for eldre. Forslaget medfører ikkje eit absolutt forbod mot å busetje yngre personar i sjukeheim mv., men dersom ein skal gjere det må personen, eller eventuelt ein pårørande, samtykke til busetjinga. NIM ynskjer i utgangspunktet forslaget velkomen, og støtter føremålet med forslaget om å hindre at personar vert flytta til sjukeheimar og tilsvarande bustadar mot viljen deira. NIM saknar likevel nærare menneskerettslege vurderingar i delar av forslaget, og særleg av CRPD artikkel 19.
NIM har sendt brev til Stortingets justiskomite og bedt om en muntlig høring i tilknytning til representantforslag Dokument 8:152 S (2022–2023). Forslaget gjelder kvinnelige innsattes soningsforhold.
Sivilombudet varslet Justis- og beredskapsdepartementet i brev 23. mars 2023 om kritiske og livstruende forhold ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Ifølge Sivilombudet fremsto forholdene for kvinnene både på Bredtveit og de som er overført til Ullersmo samlet sett helt uholdbare, og at det var behov for akutte tiltak for å hindre tap av liv og for å sikre de innsattes mest grunnleggende behov. Ombudet ved forebygningsenheten arbeider med å utarbeide en rapport om oppfølgning av besøket.
Flere instanser, herunder NIM, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudet, har også pekt på at kvinner i Norge har dårligere soningsforhold enn menn. NIM påpekte blant annet dette overfor FNs kvinnekomite i februar. Du kan lese mer om utfordringene for kvinners soningsforhold i denne artikkelen:
Sivilombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet samt Advokatforeningen har signalisert at de ønsker å delta ved en eventuell høring. Alle instanser har over tid arbeidet for å bedre de alvorlige forholdene ved Bredtveit kvinnefengsel.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets høring om endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn. Etter NIMs syn er utkastet til bestemmelsen for tvetydig og skjønnsmessig. NIM mener at ved vedtak om utvisning som rammer barn der det foreligger langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra en av sine nærmeste omsorgspersoner eller andre forhold som kan innebære at barnet vil være særlig sårbart for familiesplittelse, bør det gis en rett til at saken skal behandles i nemndmøte. Vi skisserer i høringsuttalelsen et alternativt forslag til forskriftsregulering.
I dag, onsdag 29. mars i Strasbourg, var det høring i storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ved fagdirektør Jenny Sandvig holdt tredjepartsinnlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa.
Saken er en av tre klimasaker som behandles av EMD i storkammer i disse dager. NIM har tidligere, på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale institusjoner (ENNHRI), sendt skriftlige tredjepartsinnlegg i disse sakene. Les mer om det her:
I dag overleverte NIMs styreleder Marit Berger Røsland og direktør Adele Matheson Mestad årsmeldingen for 2022 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Årsmeldingen inneholder anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken og soningsforhold i norske fengsler.
2022 har vært et turbulent år på flere områder. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har ført mange mennesker på flukt, også til Norge. Flere saker om justismord har satt tilliten til rettsstaten på prøve, og angrepet under Oslo Pride skapte frykt og uro. I slike tider er det viktig å minne om menneskerettighetenes grunnleggende funksjon og betydning, sier styreleder Røsland.
For å bedre menneskerettighetssituasjonen i Norge, fremmer NIM fem anbefalinger til myndighetene.
Selv om menneskerettighetene har et sterkt vern i Norge, viser NIMs årsmelding for 2022 likevel at det finnes en rekke utfordringer. Formålet med meldingen er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklingen på menneskerettighetsfeltet, slik at de kan styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, sier direktør Mestad.
Institusjonen fremmer fem anbefalinger innenfor disse temaene:
Reparasjon av menneskerettighetskrenkelse i Fosen-saken
Barn og ulovlige rusmidler
Hatefulle ytringer og hets
Soningsforhold for innsatte
Kommuners menneskerettighetsansvar
Flere av anbefalingene knytter seg til forhold som har vært påpekt over flere år, som situasjonen til innsatte eller kommunenes menneskerettighetsansvar i for eksempel barnevernssaker, sier Mestad.
Også utfordringer knyttet til hat og hets er en gjenganger hvor NIM foreslår konkrete tiltak.
NIM har gjennom året gjentatt tidligere års anbefalinger, som for eksempel behovet for styrking av den norske klimaloven. FNs klimapanel har advart om at vinduet for å sikre en levelig fremtid for alle er i fred med å lukkes, og Norge har i FNs generalforsamling stemt for en resolusjon som betegner klimaendringene som en av de største truslene mot realisering av menneskerettighetene. NIMs direktør mener denne erkjennelsen må omsettes til handling, både i lov og praksis.
For NIM som institusjon var 2022 et aktivt år. I løpet av året lanserte NIM åtte nye rapporter og avga 59 høringsuttalelser, innspill og brev til regjeringen, Stortinget og andre instanser. I tillegg avga NIM to innspill til FNs overvåkningsorganer om den norske menneskerettighetssituasjonen.
Onsdag 29. mars i Strasbourg holder storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) en høring i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vil holde innlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa, som tredjepart.
Dette er en historisk hendelse. EMD beslutter kun å behandle saker i storkammeret når en sak reiser så viktige spørsmål at avgjørelsen vil kunne få stor betydning for rettighetsvernet etter EMK. Det er også første gang at EMD behandler en sak om klima.
EMD behandler to klimasaker i storkammer denne dagen, den nevnte KlimaSeniorinnen mot Sveits og Carême mot Frankrike. Begge sakene gjelder spørsmålet om Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 2 og 8 forplikter stater til å kutte utslipp for å beskytte retten til liv og privatliv.
Dette handler sakene om
I KlimaSeniorinnen mot Sveits argumenterer fire eldre kvinner og en klimaforening for at Sveits krenker sin positive forpliktelse til å beskytte deres rett til liv og helse mot farlige hetebølger fordi Sveits verken har tilstrekkelig ambisiøse klimamål eller gjør nok for å kutte klimagassutslipp.
I Carême mot Frankrike klager en fransk borgemester over manglende utslippskutt fra staten som fører til blant annet flere farlige hetebølger og havstigning i kystbyen Grande-Synthe. Utfallet av sakene vil avklare hvilket menneskerettslig vern de 675 millionene som er beskyttet av EMK i hele 46 land – også i Norge – har mot klimaendringene. De endelige dommene vil også ha betydning for en rekke pågående klimasøksmål i hele Europa, blant annet EMDs behandling av den norske klimasaken Greenpeace m.fl. mot Norge.
Amicus curiae
NIM har tidligere, på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (ENNHRI), sendt skriftlige tredjepartsintervensjoner, såkalte amicus curae, i disse sakene.
Det muntlige tredjepartsinnlegget i KlimaSeniorinnen mot Sveits vil bli holdt av Jenny Sandvig, fagdirektør i NIM, på vegne av ENNHRI.
Tilgjengelig for pressen
NIM er tilgjengelig for pressen i forkant og etter høringen. NIM er representert i Strasbourg av nevnte fagdirektør Jenny Sandvig, samt seniorrådgiver Peter Dawson og rådgiver Hannah Brænden.
Kommunikasjonsrådgiver i NIM, Magnus Eide, er tilgjengelig i Oslo som koordinerende presseansvarlig.
