Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 24. april 2023.
Skal vi ha frie valg kan ikke skoleeiere fritt velge hvordan skolevalg skal reguleres.
Husker du oppstyret om Unge Venstres valgkampmateriell i skolevalget 2019? En plakat viste en joint mellom to fingre, og påskriften «Legalize it». Rusbekymrede skoleeiere og rektorer forstod ikke det politiske budskapet, og krevde plakaten fjernet som reklame for hasjbruk.
Ut fra vanlig språktolkning (som kanskje er et læringsmål ikke bare for elever?) var dette en skvetten lesning av plakaten i konteksten politisk valgkamp. Unge Venstre hadde jo programfestet legalisering av narkotika.
Da den fjerde statsmakt tok tak i saken, kom også den andre på banen. Både kunnskapsministeren og statsministeren rykket ut og sa at skolene ikke hadde rett til å gripe inn i Unge Venstres ytringsfrihet, og i vår felles demokratiutøvelse. Det hjalp – etter hvert.
Man kunne kanskje tenke at skolene husket Legalize it-saken. At de i alle fall ikke ville bomme på dét flere ganger. Men det skjedde, i 2021, overfor samme plakat. Og i mars i år, igjen. Repetisjon er all lærings mor. Vi får håpe det holder med repøvelser nå.
Nylig vedtok imidlertid Norges største skoleeier skolevalgreguleringer som kan tyde på at mer trening trengs.
Etter de demokratiske spillereglene kan man regulere både valg og skolevalg, men da for å muliggjøre demokrati, ikke for å hindre det. Man kan ikke utestenge partier med den begrunnelse at lovlige synspunkter bør stilnes, for eksempel. Noe av poenget med demokratiet er jo åpen meningsbrytning – og ikke bare mellom de meningene vi selv synes er oppbyggelige.
Flertallet i Viken fylkesting besluttet før påske at «partier som fremmer hatefulle ytringer, konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods» ikke får delta på skolenes valgtorg. Og at det er forbudt å distribuere «materiell som fremmer antidemokratiske holdninger eller hat mot grupper i samfunnet».
Om fylkestinget ikke kommer på bedre tanker, og endrer vedtaket sitt, har det nedlagt forbud mot ytringer før de er fremsatt. Fordi «makta» mener de er farlige. Hvilken demokratiforståelse viser det? Demokratiet er jo oss, ikke bare representantene våre: Først når vi, Vanlige Folk™, har hørt hva som faktisk sies, kan vi forholde oss til ytringene, og bestemme oss for å heie på, eller mobilisere mot budskapet. Og først etter at ytringer er fremsatt kan påtalemakten straffeforfølge det som måtte være ulovlig. Derfor bestemmer Grunnloven § 100, 4. ledd at forhåndssensur er forbudt.
Vedtaket er vanskelig å forene med resten av § 100 også. Ikke bare fordi det ikke er i lovs form, som er grunnvilkåret for ytringsinngrep. Men fordi det åpner alt for mange spørsmål den enkelte rektor må gruble på. Og svare godt ut, siden de, som utøvere av offentlig myndighet, har en selvstendig plikt til å følge Grunnloven:
Hatefulle ytringer er forbudt, men forbudet er ikke klarere enn at Høyesterett i fjor delte seg 3-2 over hva som er «hatefullt». I rettsstatlige demokratier håndheves uansett straffebud av påtalemakten, ikke rektorer.
Er «konspirasjonsfortellinger» å fremholde labteorien om koronaviruset? Å stille spørsmål ved om vaksinene er god pandemihåndtering? Å anse den EU-servile hovedstatseliten som årsak til de høye strømprisene? Hva er «ekstremt tankegods»? Er det Rødts revolusjonære drømmer? Eller kan de fleste partiers ideologiske løsningsforslag anses ekstreme, om man bare ser dem fra tilstrekkelig uenig hold?
Hva «fremmer antidemokratiske holdninger»? Platons idé om at filosofkonger burde styre? John Stuart Mills, om at velutdannede borgere burde ha flere stemmer? Sosialisme, som Alexis de Tocqueville anså uforenlig med demokrati? Må KrF holde seg borte fra valgtorgene siden de fremholder at det bare finnes to kjønn? Høylytte stemmer anser for tiden dette for å fremme «hat mot enkelte grupper i samfunnet».
Flertallet hadde neppe noe av dette i tankene. Og det er lett å forstå de gode hensiktene bak Vikens vedtak. Målet er ikke autoritært, det er «å fremme elevenes demokratiforståelse, oppslutning om demokratiske verdier og demokratiets spilleregler».
Målet kan oppnås – hvis skolene, fremfor å følge vedtaket, bruker det som utgangspunkt for å diskutere hvordan valg kan og bør reguleres på en måte som gir oppslutning om demokratiske verdier.
