Forslag til endringer i forskrift om tilskudd til boligtiltak
NIM støtter tilskuddsordningen som skal bedre bosituasjonen for romer, og peker på at gruppen har særskilt behov for juridisk veiledning. NIM foreslår at forskriften presiserer at den juridiske veiledningen etter § 6 også omfatter veiledning direkte til norske romer som omfattes av ordningen. Med henvisning til rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter artikkel 15, anbefaler NIM videre at § 6 endres slik at det eksplisitt fremgår at prosjekter skal ha dialog og samarbeid med relevante aktører, «herunder med norske romer som omfattes av tilskuddsordningen».
Forslag til endring av forskrift om driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner
NIM har sendt inn høringsuttalelse om endring av forskrift om driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner. NIM er enig i at utkastet til forskrift om driftstilskudd ikke vil innskrenke enkeltpersoners materielle rettigheter, og kan ikke se at folkeretten legger føringer på spørsmålet om utforming av regler om driftstilskudd så lenge disse ikke er i strid med diskrimineringsforbudet. NIM er enig i at det er legitimt å ha regler som gjør det klart at driftstilskudd etter denne forskriften skal gå til organisasjoner for de nasjonale minoritetene. Videre foreslår NIM enkelte presiseringer for å gjøre innholdet i forskriften tydeligere.
Endring av språkkrav ved innsending av dokumenter til enhetsregisteret og foretaksregisteret
Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått endringer i språkkrav for innsending av dokumenter til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, slik at dokumenter kan sendes inn på samisk, kvensk, romani og romanes. NIM støtter forslaget som en forbedring av dagens situasjon, og understreker at ansvar for oversettelse bør ligge hos det offentlige for å sikre reell likestilling mellom språkene. Forslagene inkluderer tiltak både for dokumentasjon av opplysninger og registrering av dokumenter, hvor NIM anbefaler løsninger som best ivaretar minoritetsspråk og at det offentlige dekker oversettelseskostnader.
Innspill til Datatilsynets behandling
NIM har sendt et skriftlig innspill til Datatilsynets behandling av sak om politiets behandling av personopplysninger om nasjonale minoriteter (romregisteret). NIM kjenner ikke fakta i saken eller registeret i seg selv utover det som har vært oppe i mediene, og har ikke gjort noen selvstendig behandling eller vurdering av saken opp mot menneskerettighetene. I innspillet ønsker NIM å bidra med, første å peke på en del sider av menneskerettighetene som potensielt kan være aktuelle i saken, og deretter dele noen tanker om hvordan de momentene kan bidra til Datatilsynets egen vurdering av saken opp mot personvernregelverket.
Innspill til rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen
NIM mener at Sannhets- og forsoningsrapporten er et viktig grunnlag for å forstå dagens menneskerettighetsutfordringer til samer, kvener og skogfinner. NIMs innspill følger i hovedsak kommisjonens inndeling av tiltak. NIM berører temaene 1) tap av språk, 2) kunnskap og holdninger, 3) forebygging av konflikter, 4) inngrep i samiske bruksområder, 5) implementering og 6) vold og overgrep. NIM håper at kommisjonens rapport og den politiske behandlingen av den vil styrke dialogen og bidra til økt forståelse mellom statlige myndigheter og minoritetssamfunnene og mellom majoritetssamfunnet og minoritetene. Kommisjonens rapport føyer seg inn i rekken av grundige utredninger som inneholder flere tiltak som etter NIMs syn vil styrke realiseringen av flere menneskerettigheter. Det viktige nå, er at de følges opp gjennom effektive og målrettede tiltak.
Skriftlige innspill til Kunnskapsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter
I dette brevet kommer NIM med innspill til Kunnskapsdepartementet om rammene for undervisning om nasjonale minoriteter i lærerplaner og i lærerutdanningen. I lys av forpliktelsene etter rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og den klare anbefalingen fra Europarådets rådgivende komité, mener NIM at en eksplisitt henvisning til nasjonale minoriteter i forskriftene for lærerutdanningen bør vurderes. En nærmere undersøkelse av hvordan lærerutdanningene i praksis inkluderer nasjonale minoriteter i undervisningen og hvordan kompetansen om nasjonale minoriteter kan styrkes, vil videre være et positivt tiltak. Avslutningsvis peker NIM på behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter i befolkningen, og at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring. NIM anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer dette i forbindelse med utarbeidelse av nye læreplaner.
Oppsummering fra NIMs møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge
NIM har i tidsperioden januar-mars 2021 hatt en rekke møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge. Hovedpunktene og diskusjonene som kom frem under møtene er oppsummert i et brev som NIM har sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Meld. St. 12 (2020-2021) Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk
I et samfunn med lav bevissthet om minoriteter og deres rettigheter kan man risikere at beslutninger som omhandler minoriteter treffes, bevisst eller ubevisst, ut ifra et majoritetsperspektiv uten at det tas tilstrekkelig hensyn til minoritetenes rettigheter og interesser. Mer kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge både blant majoritetsbefolkningen generelt samt i forvaltningen vil være viktige bidrag for å sikre at de nasjonale minoritetenes rettigheter ivaretas.
Fastsettelse av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge
NIM mener at en fastsettelse av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge er i tråd med mål og prinsipper i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Høringsuttalelse – NOU 2019:23 – Ny opplæringslov
NIM ønsker velkommen forslaget om å innføre en egen generell bestemmelse i den ny opplæringsloven om elevens beste. NIM er også positive til at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. At hensynet til barnets beste, og retten til å medvirkning og til å bli hørt, er i tråd med anbefalinger fra FN-komiteer. I høringsforslaget kommer NIM også med noen kommentarer knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, og retten til opplæring i kvensk eller finsk.