Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og menneskerettighetene? Digitaliseringen fører til nye utfordringer knyttet til grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og personvernet. Dette er noe av tematikken i Norges institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017, som ble overlevert Stortinget 10. april. I årsmeldingen fremhever vi også andre menneskerettslige utfordringer i Norge, som vold i nære […]
Mye er bra i Norge, men det er fortsatt alvorlige bekymringer på menneskerettighetsområdet, ifølge en ny FN-rapport. NIMs spesialrådgiver Petter Wille mener det er alvorlig at FN må gjenta kritikken mot Norge: – Norge er et land med de beste forutsetninger for å oppfylle borgernes rettigheter, sier han.
De problemstillinger som tas opp er: Diskriminering; Vold mot kvinner; Menneskehandel; Asylsøkere; Statsborgerskap; Minoriteters og urfolks rettigheter; Personer med funksjonshemminger; Frihet, tilgang til domstoler og personvern.
NIM mener at det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.
NIM skriver i sin uttalelse at menneskerettighetene ikke gir føringer for om saker som nå behandles for fylkesnemnda bør behandles av domstolene, eller om UNE bør erstattes med en forvaltningsdomstol for utlendingssaker.
Temaet som tas spesielt opp er pågripelse av barn og barnefamilier. Etter NIMs syn bør det komme klarere frem i forarbeidene at det skal gjøres en vurdering av hensynet til barnets beste.
Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang, der stikkord er domstolsadgang, uavhengighet, upartiskhet, kontradiksjon, offentlighet og rimelig saksbehandlingstid.
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet avga fredag forrige uke en rapport fra sitt andre besøk ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Rapporten avdekker flere svakheter ved Trandum som er utfordrende i et menneskerettslig perspektiv.