Søketreff på:
Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved utbruddet av covid-19 i Oslo kommune
I dette brevet retter NIM seg mot Oslo kommune, som landets største kommune, og som en av de kommunene som har vært alle hardest rammet av koronapandemien. Byrådet i Oslo kommune innførte ytterligere tiltak som vil gjelde fra 10. til 25. mars. Flere av tiltakene i Oslo kommune, både de som har vart en stund og de som ble truffet nylig, griper inn i befolkningens menneskerettigheter. Kommunene har en helt sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av sentrale menneskerettigheter, og kommuners menneskerettighetsforpliktelser fremtrer spesielt tydelig i situasjoner der kommunen opptrer som offentlig myndighetsorgan. Inngrepene må være forholdsmessige, og det hører til denne vurderingen at befolkningen får informasjon om hvordan Oslo kommune har vurdert og fortsatt vurderer forholdsmessigheten ved at eksisterende tiltak videreføres og de nye tiltakene rettet mot barn og unge. NIM ønsker med dette brevet å opprette dialog med kommunen og stiller spørsmål for å få innsikt i deres pandemihåndtering og forholdet til menneskerettighetene.
Vaksinasjon og menneskerettigheter
Hvilke ulike virkemidler kan en stat kan ta i bruk for å sikre at befolkningen gjennomfører et ønsket vaksineprogram? I rapporten «Vaksinasjon og menneskerettigheter – en menneskerettslig analyse» går NIM gjennom relevant praksis i relasjon til vaksiner og menneskerettigheter.
Vaksinasjon og menneskerettigheter
Kapittel: 5. Veien videre
Selv om det menneskerettslige handlingsrommet når det gjelder plikt til vaksinering ser ut til å være stort, er det liten grunn til å anta at norske myndigheter vil innføre noen plikt til å ta covid-19-vaksine. Dette er klart uttrykt gjentatte ganger fra norske helsemyndigheter. En slik plikt ville trolig bidra til å undergrave tilliten til helsemyndighetene, og […]
NIMs skriftlige innspill til: Rapport til Stortinget om Evalueringen av NIM, Dokument 19 (2020-2021)
18. desember 2020 mottok NIM Stortingets evaluering av institusjonen. I dette notatet gjør NIM kort rede for hva vi oppfatter som hovedfunnene i evalueringen, samt beskriver hvordan NIM planlegger å følge opp denne evalueringen.
Skriftlig innspill til endringer i utlendingsloven(lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak)
NIMs kommentarer til forslaget tar utgangspunkt i Grunnloven §§ 98 og 104, samt barnekonvensjonen artikkel 2 om ikke-diskriminering, artikkel 20 og artikkel 22. NIM er i utgangspunktet positiv til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i mottak. NIM er imidlertid kritisk til forslaget, som legger opp til en fortsatt forskjellsbehandling av enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, sammenliknet med yngre barn og andre barn under offentlig omsorg. NIM er kritisk til at det legges opp til en nivåforskjell i den rettslige reguleringen av omsorgen for barna, ved at det i dette forslaget tas utgangspunkt i at mye skal reguleres i forskrift. NIM har også kommentarer til proposisjonens premiss om at dagens nivå på omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal videreføres.
Forslag til endringer i utlendingsforskriften (introduksjonsstønad skal ikke medregnes i underholdskravet)
Departementet foreslår å endre underholdskravet (både kravet til fremtidig og tidligere inntekt) i saker om familieinnvandring, slik at stønad etter integreringsloven ikke lenger medregnes ved vurderingen av om underholdskravet er oppfylt. NIM anser forslaget til regelverksendringer for å være i tråd med menneskerettighetene. Dersom forslaget blir vedtatt vil det innebære en innskrenkning i hvilke ytelser som kan medregnes i underholdskravet. NIM mener derfor det bør gis nærmere retningslinjer for unntaksadgangen etter utlendingsforskriften § 10-11 første ledd for å sikre best mulig oppfyllelse av menneskerettighetene og ivareta hensynet til likebehandling.
Høringssvar – endringer i medisinsk fødselsregisterforskrift
Helse- og omsorgsdepartementets høring innebærer en utvidelse av fødselsregisterforskriften ved at assistert befruktning som ikke resulterer i svangerskap og svangerskap som blir avbrutt før svangerskapsuke 12 skal registreres. NIM savner at Helse- og omsorgsdepartementet synliggjør og vurderer hvilke privatlivsimplikasjoner som oppstår ved å utvide registreringsadgangen i fødselsregisterforskriften.
Vaksinasjon og menneskerettigheter
Kapittel: Sammendrag
Basert på eksisterende rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) kan man legge til grunn at statene har en vid skjønnsmargin når det gjelder ivaretakelse av helse. Helsepolitiske tiltak, inkludert preventive inngrep, baseres i utgangspunktet på avveininger hvor statene har stor frihet under konvensjonen. Både tvangsvaksinering og de mindre inngripende tiltakene obligatorisk vaksinering eller vaksinering som […]
Vaksinasjon og menneskerettigheter
Kapittel: Forord
Hvilke ulike virkemidler kan en stat kan ta i bruk for å sikre at befolkningen gjennomfører et ønsket vaksineprogram? Problemstillingen reiser en rekke kompliserte praktiske, økonomiske, empiriske, politiske, etiske, filosofiske og smittevernfaglige spørsmål. Denne rapporten går gjennom relevant praksis i relasjon til vaksiner og menneskerettigheter, for å belyse hvilket handlingsrom Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) gir […]