NIM har i dag avgitt uttalelse til regjeringens høring om forslag til ny lov om Etterretningstjenesten. De temaer som tas opp er omtale og anvendelse av menneskerettigheter, jurisdiksjon og differensiert rettighetsbeskyttelse, tilrettelagt innhenting og retten til privatliv, samt ytringsfrihet og kildevern.
«Lovrevisjonen ble påbegynt i 2017 og innebærer en gjennomgang og oppdatering av hele Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Behovet for lovrevisjonen er begrunnet i den samfunnsmessige, teknologiske og rettslige utviklingen som har funnet sted siden dagens lov ble til. Lovforslaget inneholder et forslag til regulering av en form for digitalt grenseforsvar, i lovforslaget omtalt som tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon», skriver Forsvarsdepartementet i høringsnotatet.
Høringsfristen var satt til 12. februar 2019. NIM skriver i uttalelsen at vi i utgangspunktet «er positive til at det fremmes en ny lov om E-tjenesten som med større grad av åpenhet beskriver E-tjenestens kapasiteter, etterretningsbehov og arbeidsmåte. Dette er viktig for å sikre den nødvendige tillit til norsk etterretning. Dette åpner også opp for større grad av offentlig debatt rundt E-tjenestens metodebruk, en debatt som har demokratisk verdi.»
Høringsuttalelsen finnes ved å følge lenken øverst på siden.
I 2019 skal Norge granskes av FNs menneskerettighetsråd i den såkalte UPR-høringen. Nylig sendte Solberg-regjeringen sin rapport om hvordan den har fulgt opp et hundretalls anbefalinger for å styrke menneskerettighetene i Norge.
Alle FNs medlemsland og deres oppfølging av menneskerettighetene debatteres hvert femte år i FNs menneskerettighetsråd (HRC). I mai 2019 er det Norges tur til å bli evaluert i den periodiske landhøringen (Universal periodic review, UPR).
Nå har regjeringen redegjort for oppfølgingen av anbefalingene som Norge fikk etter den forrige høringen i 2014 i en ny rapport til FN. Under UPR-høringen i 2014 mottok regjeringen 203 anbefalinger. Norge godtok 150 av disse i sin helhet og 23 delvis.
Den nye rapporten er det viktigste grunnlaget for høringen 6. mai hvor Norge må svare for seg. Men FN får også alternativ informasjon fra NIM, frivillige organisasjoner og fra FNs egne overvåkingsmekanismer.
Alle medlemsland i FN kan stille spørsmål og spille inn sine anbefalinger til hvordan Norge kan forbedre situasjonen på ulike menneskerettighetsområder. Men det er til syvende og sist opp til Norge selv å velge hvilke anbefalinger man ønsker å godta.
I de tre månedene frem til høringen 6.mai, vil NIM og andre aktører jobbe for at Norge skal få anbefalinger som styrker menneskerettighetssituasjon i Norge.
Mer gjenstår
Regjeringen melder at 116 av de 150 anbefalingene som ble akseptert uten forbehold er gjennomført, det vil si 3 av 4 tiltak. Blant de resterende er 31 i ferd med å gjennomføres, mens 3 er delvis gjennomført. Blant de anbefalingene Norge delvis aksepterte, er 8 av 23 gjennomført.
NIM mener det er gledelig at Norge tar internasjonale anbefalinger på alvor. Regjeringen skal blant annet ha ros for å prioritere arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Det var også viktig at Stortinget i 2015 etablerte NIM som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter i samsvar med FNs Parisprinsipper (sistnevnte tiltak svarer alene på 21 av de 150 anbefalingene).
NIM har i sin rapport til FNs menneskerettighetsråd imidlertid fremhevet behovet for økt oppmerksomhet om behandling og isolasjon av psykisk syke i fengsler og bruken av tvang i psykiatrien og overfor utviklingshemmede. I tillegg har NIM etterspurt statistikk om hatefulle ytringer og en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i samiske samfunn.
Disse spørsmålene og en målrettet og koordinert oppfølging fra myndighetenes side når det gjelder anbefalinger fra FN, både i UPR og de juridisk forpliktende traktatorganene, vil være blant temaene NIM fokuserer på i tiden frem mot høringen i Genève.
NIM mener det derfor er viktig å etablere en koordineringsmekanisme for å få en god og effektiv oppfølging av menneskerettslige anbefalinger.
De temaer som tas opp er diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper, vergemålsloven i praksis, bruk av tvang mot personer med nedsatt funksjonsevne, opplæring av barn med spesielle behov.
Du finner rapporten ved å følge lenken øverst på siden. Høringen av Norge skjer 25. og 26. mars 2019.
I dag 6. februar feirer vi samenes nasjonaldag, som også kalles «sámi álbmotbeaivi» eller samefolkets dag. Dagen feires over hele landet, samt i Finland, Sverige og Russland for å markere og minnes det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917.
Markeringen av samenes nasjonaldag har utviklet seg fra en enkel markering til det som populært kalles for samisk uke. Flere byer som Oslo, Tromsø og Alta holder sin samiske uke, og arrangerer konserter, utstillinger, konferanser og andre markeringer i anledning nasjonaldagen.
Samene i Norge har et særlig vern gjennom Grunnlovens § 108, som sammen med ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk, understreker samenes status som urfolk. Videre er sentrale FN-konvensjoner som FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter viktig for vernet av samenes rettigheter.
Også FNs urfolkserklæring er et viktig instrument for å sikre gjennomføringen av urfolks menneskerettigheter nasjonalt. Det er en del av NIMs mandat å fremme og beskytte disse menneskerettighetene. Les mer om vårt arbeid knyttet til urfolk her.
Som et ledd i disse oppgavene har NIM gitt anbefalinger til myndighetene om blant annet tiltak mot vold i nære relasjoner i samiske samfunn, hatkriminalitet og hatefulle ytringer, bedre sikring av sjøsamenes rettigheter, samt oppfølging av Samerettsutvalget II. Dette er også tiltak som FNs menneskerettighetskomité (CCPR) og FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i 2018 har anbefalt at Norge tar tak i.
I år er også FNs internasjonale år for urfolksspråk (IYIL2019). Rett til bruk og utvikling av språk er en sentral del av menneskerettighetene. NIM ønsker å markere FN-året for urfolksspråk med økt bruk av samisk i virksomheten vår, og flere tekster på samisk språk. Vi utfordrer alle berørte statlige institusjoner til å gjøre det samme!
Vi ønsker med dette alle en flott feiring av samenes nasjonaldag. Lihkku sámi álbmotbeivviin!
De temaer som tas opp er kildevernet generelt, vernets begrunnelse, kildevernreglenes virkeområde, vern av innholdet i journalistisk materiale generelt og tvangsmidler/etterforskning mot pressen.
Justis- og beredskapsdepartementet inviterte i høringsbrev av 24. september 2018 til å komme med høringsinnspill om mulige endringer i reglene om kildevern. NIM synes det er positivt at man foreslår å endre dagens kildevernregler:
«En skjerping av lovens vilkår for når pressen kan pålegges å identifisere en kilde, som gir bedre uttrykk for den terskelen som følger av praksis fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), er et godt mål. Det samme gjelder to andre mål: Å fastsette klarere og mer fleksible vilkår for hvilke aktører som kan påberope seg kildevernet, og å lovfeste at kildevernet omfatter alle opplysninger som er egnet til å avsløre kilder.»
NIM vurderer høringsnotater i lys av de rettslige rammer og føringer som følger av statens menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og andre internasjonale konvensjoner. Det er ikke nødvendigvis NIMs oppgave å uttale seg om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle nevnte forpliktelser. Enkelte virkemidler kan imidlertid være mer egnet enn andre for å sikre eller styrke menneskerettighetene. Tydelig lovregulering, som på en god måte reflekterer menneskerettslige krav, vil være et slikt virkemiddel.
Les hele vår uttalelse ved å følge lenken øverst på siden.
I 2019 markeres viktigheten av urfolks språk i FN. Sametingets president Aili Keskitalo deltok på den offisielle åpningen av FNs internasjonale år for urfolksspråk (IYIL2019) i Paris denne uken.
Språk spiller en viktig rolle i alle menneskers hverdag. Urfolksspråk har stor betydning for utvikling, fred og forsoning. Språket er ikke bare et verktøy for kommunikasjon, utdanning, sosialt samspill og utvikling, men også et uttrykk for den enkeltes identitet, kulturelle historie, tradisjoner og minner. Dessverre ser vi at språk over hele verden forsvinner i et raskt tempo.
Ifølge UNESCO finnes det i dag mellom 6000 og 7000 språk i verden. Fire prosent av disse snakkes av 97 prosent av verdens befolkning. 96 prosent av språkene snakkes derimot av bare tre prosent.
Mange språk dør ut fordi de ikke blir praktisert. Med denne bekymringen som bakteppe bestemte FNs generalforsamling i 2016, etter anbefaling fra FNs permanente forum for urfolk (UNPFII), at 2019 skal bli FNs internasjonale år for urfolksspråk. Året skal markeres på forskjellige måter, med konferanser, seminarer, konserter og utstillinger over hele verden. UNESCO har laget en egen nettside for urfolksspråk-året.
Ifølge den norske regjeringen er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk, selv om utviklingen for det nordsamiske språket har vært positiv de siste ti årene:
«Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare voksne bruker. Av de samiske språkene som er og har vært i bruk i Norge har UNESCO i sin «røde liste» klassifisert østsamisk, pitesamisk og umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet.», skriver regjeringen på sine nettsider.
Språklige rettigheter faller inn under kategorien kulturelle rettigheter. Disse menneskerettighetene kommer også til uttrykk i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (art. 27), men hører hovedsakelig hjemme under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Én menneskerettslig utfordring på dette feltet er opplæring og videreføring av samisk språk. I 2016 fremla et offentlig utvalg en utredning (NOU 2016:18 Hjertespråket) med forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, som NIM også avga uttalelse til.
Den arktiske regionen har Sametingets president Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret til FN. Sametingspresidenten deltok også på den offisielle åpningen i Paris denne uken. Se opptak fra åpningen her.
Regjeringen har bevilget 1,1 millioner kroner til Sametinget for å synliggjøre FN-året for urfolksspråk.
Nordmenn anser innvandrere, asylsøkere og barn for å være de mest sårbare for menneskerettighetsbrudd. Det viser en undersøkelse av nordmenns holdninger til menneskerettighetene, som Kantar TNS har gjennomført for NIM.
I april 2018 spurte Kantar TNS et utvalg på 1000 personer om deres holdninger til menneskerettighetene. Tallene viser at over halvparten av oss forbinder menneskerettighetene i første rekke med etiske og moralske verdier. Bare 3 av 10 forbinder dem i første rekke med lover og regler.
– Som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter er vi opptatt av menneskerettigheter som rettslige bindende normer og hvordan de setter rammer for det politiske handlingsrommet. Undersøkelsen viser at det er et behov for å belyse disse sammenhengene nærmere, sier Adele Matheson Mestad, konstituert direktør i NIM.
63 prosent mener overnasjonale myndigheter og domstoler bør ha hovedansvaret for å tilse at menneskerettighetene ivaretas. 37 prosent mener derimot at nasjonale myndigheter og domstoler bør ha ansvaret for å overholde menneskerettighetene.
Samtidig mener 9 av 10 at domstolene som institusjon bør bestemme, dersom domstoler og politikere er uenige i spørsmål om menneskerettslige brudd.
– I Norge har det vært stor oppmerksomhet rundt, og misnøye med det som gjerne omtales som rettsliggjøring av samfunnet, altså at makt forskyves fra politikere til domstolene. Undersøkelsen viser imidlertid at respondentene har stor tillit til at domstolene forvalter det menneskerettslige ansvaret på en god måte, sier Matheson Mestad.
Ytringsfrihet relevant for mange
Adele Matheson Mestad, konstituert direktør i NIM.
Rundt halvparten av befolkningen mener at Stortinget (60 prosent) og regjeringen (50 prosent) i stor grad er opptatt av menneskerettighetene. Andelen som imidlertid mener kommunene i stor grad er opptatt av menneskerettighetene er betydelig lavere, kun 20 prosent.
– Både stat og kommune har et ansvar for å sikre menneskerettighetene, men det har nok vært mindre oppmerksomhet rundt kommunenes menneskerettslige ansvar. Dette er noe vi kommer til å prioritere fremover, forteller Matheson Mestad.
På åpent spørsmål om hvilke rettigheter respondentene kjenner til best, nevner ytringsfriheten oftest. Flest opplever også ytringsfriheten som den mest relevante rettigheten for seg selv eller nærmeste familie i hverdagen.
Dernest nevnes religions- og trosfrihet, frihet til utdanning, arbeid, trygghet og privatliv som relevante rettigheter for folks hverdag.
Menneskerettighetsbrudd i Norge
42 prosent opplever at menneskerettigheter brytes i Norge i dag. Respondentene svarer ganske ulikt på spørsmål om hvilke forhold dette gjelder. Det som nevnes oftest er lik lønn for likt arbeid, diskriminering (generelt og av kvinner), ytringsfrihet, asylsøkeres beskyttelse, behandling av flyktninger og innvandrere, rasisme, tvangsekteskap, varetektsfengsling, barn i fattigdom og eldres rettigheter.
Respondentene er likevel i stor grad samstemte om at de mest sårbare gruppene for menneskerettighetsbrudd er innvandrere, asylsøkere, flyktninger og barn.
Undersøkelsen indikerer også at svært mange mangler kunnskap om hvorvidt nasjonale minoritetsgrupper blir diskriminert. Godt over halvparten svarer at de ikke vet i hvilken grad grupper som skogfinner og kvener får ivaretatt sine menneskerettigheter. Rundt 4 av 10 kjenner heller ikke til tatere eller rom sin situasjon.
– Dette stemmer godt med inntrykk vi får gjennom konsultasjoner med våre nasjonale minoriteter, som beskriver en følelse av å være usynliggjort. Det er derfor viktig å fremme bedre kunnskap og forståelse for disse gruppenes kultur, språk og levesett, sier Matheson Mestad.
NIM inviterte jurister, organisasjoner og sivilsamfunn for å diskutere menneskerettslige utfordringer knyttet til forslaget om den nye loven for Etterretningstjenesten (E-tjenesten).
Forsvarsdepartementet har sendt forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring.
I lovforslaget legges det opp til innføring av et system for masseinnsamling av data, såkalt tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (TI), tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar. Forslaget reiser viktige prinsipielle menneskerettslige problemstillinger.
I den anledning arrangerte NIM denne uken en kollokvie med eksperter på ulike berørte felt for å diskutere de menneskerettslige og rettsstatlige problemstillingene ved forslaget.
Advokater, jurister og representanter fra Datatilsynet, EOS-utvalget, ICJ-Norge, media, presseorganisasjoner, akademia og sivilsamfunn utvekslet sine tanker og synspunkt på forslaget sammen med NIM.
Masseinnsamling av data
Enkelt sagt går en del av forslaget ut på at E-tjenesten skal få mulighet til å innhente, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske landegrensen. Dette gjelder digital informasjon som både går inn og ut av Norge.
E-tjenesten vil få tilgang til å lagre enorme mengder data og foreta søk i disse dataene. Dette gir myndighetene blant annet bedre mulighet til å identifisere personer og spore kommunikasjonsmønstre for å imøtekomme fysiske og digitale trusler mot nasjonal sikkerhet.
I et menneskerettslig perspektiv er imidlertid ikke et slikt system uproblematisk, særlig i lys av retten til privatliv. Blant annet vil E-tjenesten også lagre store mengder data om vanlige folk som ikke utgjør en sikkerhetstrussel.
To viktige spørsmål som ble diskutert var i hvilken utstrekning myndighetene har lov til å drive med slik overvåking, og hvordan kontrollen med et slikt system kan innrettes for å minimere risikoen for at det misbrukes.
Tematikken er behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og EU-domstolen. EMD har kommet frem til at praksisen ikke nødvendigvis er strid med EMK artikkel 8 om respekten for privatliv og familieliv, blant annet fordi stater har et bredt handlingsrom i spørsmål om nasjonal sikkerhet. Land som Storbritannia, USA og Sverige har allerede tilsvarende systemer.
Høringsfristen for den nye e-loven er 12. februar 2019.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) ble etablert 21. januar 1959 for å avgjøre saker om påståtte brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), begått av Europarådets medlemsland.
Siden oppstarten har EMD avsagt dommer i mer enn 20 600 saker. Antallet dommer EMD avsier hvert år varierer, men det har skjedd en stor økning siden opprettelsen i 1959. I 2017 avsa domstolen 1 068 dommer, og i toppåret 2009 avsa EMD hele 1 625 dommer. Til sammenlikning ble det avsagt 837 dommer til sammen mellom 1959 og 1998. Tre medlemsland: Tyrkia, Italia og Russland – står for 40 prosent av dommene EMD har avsagt siden 1959. I 2017 sto Russland, Tyrkia og Ukraina for omtrent halvparten av dommene.
Ikke alle klagene som EMD mottar ender med dom eller frifinnelse. Klagene kan også ende med beslutning om at saken avvises. Vanlige grunner til at saker avvises handler om at nasjonale rettsmidler ikke er uttømt, det vil si at saken ikke har gått så langt som mulig i det nasjonale rettssystemet, eller at klagen åpenbart er grunnløs.
De siste årene har EMD behandlet komplekse problemstillinger, og i flere saker har domstolen behandlet klager som omhandler liknende juridiske spørsmål sammen. Selv om antallet avsagte dommer har sunket i enkelte år, har domstolen behandlet stadig flere klager. Siden 1959 har EMD behandlet omtrent 798 600 klager.
Nesten 40 prosent av konvensjonsbruddene EMD har funnet, dreier seg om retten til en rettferdig rettergang i EMK art. 6. Konvensjonsbruddene relaterer seg både til rettferdighetskriteriet og lengden på behandlingen av saken. De andre menneskerettighetene som EMD oftest finner brudd på er retten til frihet og sikkerhet og vernet om eiendomsretten.
Verden har forandret seg siden EMK ble vedtatt i 1950, gjennom blant annet sosiale, kulturelle, politiske og teknologiske endringer. EMD har derfor måttet ta stilling til spørsmål som det var vanskelig å forestille seg at kunne bli aktuelle da domstolen ble opprettet for 60 år siden. Siden opprettelsen har EMD tatt stilling til spørsmål angående abort, aktiv dødshjelp, adopsjon for homofile, bæring av religiøse symboler, anerkjennelse av transpersoner, beskyttelse av journalistiske kilder og miljøspørsmål.
EMDs praksis har noen ganger ført til at medlemslandene må endre lovgivningen sin. For eksempel fremholdt EMD i dommen Dudgeon v. Storbritannia fra 1981 at straffelovgivning som kriminaliserer homofili er i strid med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Det var dermed ikke lenger mulig for medlemslandene å opprettholde et strafferettslig forbud mot homofili. EMDs praksis har også slått fast at stater plikter å beskytte innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner (se Kontrovà v. Slovakia). Det er heller ikke er lov å diskriminere mellom barn født i og utenfor ekteskap (se Marcx v. Belgia). Gjennom rettspraksis har EMD dessuten fastlagt kriterier som må være oppfylt for at medlemsstater skal kunne overvåke sine innbyggere, og grenser for bruk og lagring av innbyggernes personlige data (se henholdsvis Roman Zakharov v. Russland og S og Marper v. Storbritannia).
NIM har gjennomført en undersøkelse om folks kunnskap og holdninger til ulike menneskerettighetsspørsmål.
Resultatet av undersøkelsen skal hjelpe NIM å definere konkrete og tydelige mål for eget folkeopplysningsarbeid og gi anbefalinger til Stortinget og andre relevante aktører på dette området. Reell diskusjon om menneskerettigheter er ofte begrenset til en mindre gruppe, gjerne bestående av politikere, byråkrater, akademikere og sivilsamfunnsaktører.
Ett av NIMs mål er å bidra til økt bevissthet, kunnskap og forståelse for de sentrale menneskerettighetene i befolkningen generelt, i tillegg til å sette menneskerettighetsspørsmål på dagsorden. Blant noen av hovedfunnene er at 56 prosent i første rekke forbinder menneskerettighetene med etiske og moralske verdier. Samtidig forbinder 27 prosent i første rekke menneskerettighetene med lover og regler.
Trykk på lenken lenger opp på siden for å lese rapporten.
