Side 95 – Norges institusjon for menneskerettigheter

NIM lanserer temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn

Undersøkelser viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep, men at svikt i systemene kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger. NIM har avdekket en stor menneskerettslig utfordring på dette området, som behandles i «temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn».

NIM presenterer hovedfunnene i rapporten på et lunsjseminar i Tromsø 22. juni 2018. Rapporten har som mål å sette søkelys på en sentral menneskerettslig utfordring i Norge i dag, og å bidra til forebygging av brudd på menneskerettighetene ved å avklare myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep for en særlig utsatt gruppe. Vi har flere anbefalinger om hvordan staten bedre kan ivareta den samiske voldsutsattes menneskerettigheter.

Følg seminaret her

Les temarapporten her

Program

Enkel lunsj

Velkommen ved direktør Petter Wille, NIM og direktør Niklas Labba, SESAM/UiT
Presentasjon a temarapporten ved seniorrådgiver Stine Langlete, NIM

Tre innlegg om tematikken:

ved Sametingspresident Aili Keskitalo
ved førsteamanuensis Astrid Eriksen, UiT/OsloMet
ved journalist Kenneth Hætta

Panelsamtale

Sametingspresident Aili Keskitalo
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm
Leder av SANKS Gunn Heatta
Leder for organisasjonen Noereh Dávvet Bruun-Solbakk
Direktør ved Árran Julevsáme guovdásj/Lulesamisk senter Lars Magne Andreassen
Seniorrådgiver Stine Langlete, NIM 

Kunstnerisk innslag

Seminaret er åpent for alle og det kreves ingen påmelding.

Se invitasjon på samisk her

Seminaret vil bli tolket mellom norsk og nordsamisk.

Velkommen!

Ny dom tydeliggjør grensene for lover som begrenser ytringsfriheten for å bekjempe ekstremisme

I mai avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) dom i saken Stomakhin v. Russland. Saken vil bli et referansepunkt for EMDs videre vurdering av medlemslandenes forsøk på å bekjempe ekstremisme ved ytringsforbud.

I mai avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) dom i saken Stomakhin v. Russland. Journalisten Stomakhin kritiserte den Russiske håndteringen av konflikten i Tsjetsjenia i 2003. Han uttrykte støtte til den Tsjetsjenske separatistbevegelsen, og omtalte russere og russisk opptreden i svært negative ordelag. Han ble dømt i Russland for overtredelse av et forbud mot ekstremistiske aktiviteter, et forbud som også omfatter offentlig støtte til ekstremistbevegelser og hatefulle ytringer mot religiøse og etniske grupper.

EMD mente kjernen i Stomakhins kritikk rettet seg mot russiske myndigheter, og kom enstemmig til at hans politiske ytringsfrihet var brutt. Dommen gir et viktig signal til medlemsstatene om at de ved vurdering av hva som skal regnes som «hatefulle ytringer» må være forsiktige med å gripe for mye inn i ytringsfriheten, særlig hvis de ekstreme eller antatt hatefulle ytringene primært er rettet mot offentlige myndigheter eller myndighetsutøvelse. Vurderingen beror på ytringenes kontekst, hvordan de er formulert, sannsynligheten for at de vil føre til direkte skade, og hvordan nasjonale domstoler begrunner sine avveininger av frihet og sikkerhet. I en særmerknad fremhever den sveitsiske dommeren at saken vil bli et referansepunkt for EMDs videre vurdering av medlemslandenes forsøk på å bekjempe ekstremisme ved ytringsforbud.

En vurdering av avgjørelsen, med lenker til dommen og annen relevant praksis, finnes her.

Uttalelse til NOU 2017:16 På liv og død – palliasjon til alvorlig syke og døende.

NIM-H-2018-009

NIM uttalelse - NOU 2017 16 På liv og død (pdf) 813.71 KB

Til: Helse- og omsorgsdepartementet

NIM har kommet med innspill til regjeringens NOU 2017:16 På liv og død – palliasjon til alvorlig syke og døende. NIM har uttalt seg om de områdene som berører de menneskeretslige konsekvensene av utredningen, blant annet forholdet mellom helsepersonells inngrepsplikt og pasientens selvbestemmelse og spørsmål som reises i forbindelse med alvorlig syke barn.

Norge eksaminert av FNs barnekomité: – Myndighetene må gjøre mer for å beskytte våre minste

I dag publiserte FNs barnekomité sine avsluttende merknader til Norges femte og sjette rapport til FNs barnekomité om oppfølgingen av FNs barnekonvensjon i Norge. – Gjennomgangen fra FN viser betydelig fremgang på noen områder, men samtidig at vi svikter noen grupper av barn i Norge, sier NIMs direktør Petter Wille.

Norge har siden 1991 vært tilsluttet FNs barnekonvensjon, og siden 2003 har den vært en del av norsk lov med forrang over andre lover gjennom Menneskerettsloven. Med jevne mellomrom skal FNs barnekomité vurdere hvordan Norge jobber med å følge opp barnekonvensjonen nasjonalt. Dette er femte gang barnekomiteen vurderer Norges etterlevelse av konvensjonen.

FN peker i rapporten på at det er mye som har blitt bedre på de åtte årene som har gått siden Norge sist ble vurdert av FNs barnekomité. Blant annet har det rettslige rammeverket blitt styrket ved at barns rettigheter ble skrevet inn i Grunnloven, og komiteen kommenterer også positiv utvikling i lovverket som omhandler likestilling og diskriminering, samt straffegjennomføring.

Samtidig er det flere store utfordringer som gjenstår. Komiteen er blant annet bekymret for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, og oppfordrer staten til flere tiltak.

– Selv om det er vanskelig å hindre all vold mot barn, er det mye mer som kan gjøres fra myndighetenes side. Vi håper staten tar oppfordringen fra barnekomiteen på alvor, og intensiverer innsatsen for de voldsutsatte barna, sier Petter Wille.

Også samiske barn nevnes spesifikt i konteksten vold og overgrep. NIM lanserer denne måneden en egen temarapport om vold i nære relasjoner i det samiske samfunn. NIMs direktør er glad for at samiske barn vies egen oppmerksomhet av komiteen i dette spørsmålet:

– Vi er glade for at FN etterlyser mer forskning på dette temaet. Merknadene gir myndighetene en klar oppfordring til å ta de særlige utfordringene som den samiske voldsutsatte står ovenfor på alvor, sier Wille.

En annen gruppe barn som er særskilt omtalt i merknadene fra FN er barn som søker asyl i Norge, og særlig de som søker asyl alene – såkalt enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgssituasjonen for disse barna har vært en gjenganger i merknadene fra barnekomiteen i flere omganger.

– Det er rett og slett skammelig at ikke situasjonen for disse barna har blitt bedre, selv etter så mange år med kritikk fra FN og fagpersoner. Som NIM peker på i sin temarapport om enslige mindreårige asylsøkere, er det en systematisk forskjellsbehandling av asylbarn mellom 15 og 18 år, og norske barn i samme aldersgruppe, som er helt uholdbar. Også FNs Menneskerettighetskomité og FNs Torturkomité har nylig påpekt dette i sin gjennomgang av Norge. Vi håper at politikerne kan tenke seg om, og velge barnas side i denne saken. Asylsøkende barn er først og fremst barn, sier Wille.

Merknadene fra FNs barnekomité kan leses: Convention on the Rights of the Child – Concluding observations on the combined fifth and sixth periodic reports of Norway

Norges forpliktelser overfor syriafarerne og barna deres

Det er ikke en menneskerettighet å bli hentet hjem til Norge fra vanskelige situasjoner i utlandet. Norske myndigheter har heller ikke tvangsmakt utenfor Norge.

Dette er en ny problemstilling som reiser spørsmål med flere prinsipielle, moralske og politiske implikasjoner. Norge er forpliktet etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til å respektere og sikre menneskerettighetene.

En del av utenrikstjenestens oppgaver er å gi norske statsborgere råd, hjelp og bistand i utlandet, uten at man har en rett til å kreve at den norske stat griper inn. Selv om UD gir konsulær bistand uavhengig av hva personen potensielt er skyldig i etter norsk lov, finnes det svært begrensede praktiske muligheter for å gi konsulær bistand til personer som oppholder seg i Syria.

Etter barnekonvensjonen må statene respektere og sikre konvensjonens rettigheter for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon. Et barn er norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Barna til norske statsborgere som har reist til Syria er derfor norske statsborgere.

Det nederlandske barneombudet mener at Nederland har en plikt etter barnekonvensjonen til å hente nederlandske barn i samme situasjon hjem til Nederland, enten alene, eller i samarbeid med andre europeiske land. Siden foreldrene har vist seg ute av stand til å ha omsorgen for dem ved å utsette dem for en slik situasjon, må staten beskytte barna mot sine foreldre.

Barnekonvensjonens rekkevidde er i utgangspunktet begrenset til norsk jurisdiksjon. Det betyr at norske myndigheter først og fremst er rettslig forpliktet til å sikre disse rettighetene innenfor norsk territorium hvor norske myndigheter kan lage regler, sikre gjennomføring av disse og håndheve brudd. Det er praktisk vanskelig for Norge å sikre rettighetene etter konvensjonen til alle norske barn som befinner seg i vanskelige situasjoner i utlandet. Pliktene etter konvensjonen vil selvsagt tre i kraft i det øyeblikk barna ankommer Norge.

Samtidig er det klart at det er en veldig vanskelig og uheldig situasjon at det finnes norske barn i flyktningleir i Syria, hvor deres menneskerettigheter ikke blir ivaretatt. Dette reiser flere helt særegne prinsipielle og moralske spørsmål. Disse barna er ikke der av egen fri vilje, og har et åpenbart behov for hjelp. En situasjon der norske statsborgere, barn eller voksne, blir ytterligere radikalisert er heller ikke ønskelig.

Dersom syriafarerne returnerer til Norge, risikerer de straffeforfølgelse i Norge. Et viktig tema som diskuteres er om påtalemyndigheten plikter å forfølge lovbruddet og i den forbindelse må hente personene tilbake til Norge. Etter vårt syn er et annet viktig spørsmål om potensielle rettsprosesser i Syria vil sikre en rettferdig rettergang. Et argument for å hente disse personene hjem og straffeforfølge dem her er at de vil få en prosess der grunnleggende menneskerettigheter ivaretas.

NIM møtte Sametinget

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Sametinget møttes i dag til vårt årlige kontaktmøte. Vi fikk også presentert vår årsmelding for politikerne i Sametingets oppvekst-, opplærings- og utdanningskomité.

Blant temaene som ble drøftet på kontaktmøtet var NIMs årsmelding og arbeid med aktuelle urfolksrettslige temaer, herunder gjennomføring av urfolksrettslige konsultasjoner og internasjonal rapportering. Det årlige kontaktmøtet er en del av vårt mandat, der det fremkommer at vi skal gi juridiske råd til Stortinget, Sametinget, regjeringen og forvaltningen om gjennomføringen av menneskerettighetene.

I tillegg fikk NIM presentert årsmeldingen vår for politikerne på Sametingets oppvekst-, opplærings- og utdanningskomité, som er samlet for komitémøter denne uken. Sametingets plenum skal behandle vår årsmelding for 2017 i perioden 12. – 15. juni 2018. Fra NIM deltok fagdirektør Laila Susanne Vars og seniorrådgiver Johan Strömgren på møtene, mens avdelingsdirektør Hege Fjellheim og Carl Erik Moksness møtte for Sametinget på det årlige kontaktmøtet.

Les mer om vårt arbeid og våre oppgaver her.

Uttalelse til rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

NIM-H-2018-008

Høringssvar-helsetilbud-transpersoner_fra-NIM (pdf) 350.97 KB

Til: Helse Sør-Øst RHF

NIM har avgitt høringsuttalelse til Helse Sør-Øst sin rapport om helsetilbudet til transpersoner. NIM uttrykker en bekymring for at rapporten ikke gir det nødvendige beslutningsgrunnlaget, men skriver samtidig at helsetilbudet må styrkes gjennom faktiske endringer.

Helse Sør-Øst sendte rapporten på høring 17. april 2018, og NIM har følgende bemerkninger til rapporten:

høringsfristen på fem uker er svært kort;
helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori angår grunnleggende menneskerettigheter;
hensynet til barnets beste er ikke vurdert; og
helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori må styrkes.

For å lese hele vår uttalelse, følg lenken lenger opp på siden.

Norge opp til eksamen i barns rettigheter

Denne uken skal FNs barnekomité undersøke hvordan det står til med barns rettigheter i Norge. NIM er på plass i Genève for å gi informasjon til komiteen under høringen av Norge.

Hvert femte år skal statene som har ratifisert FNs barnekonvensjon vurderes av FNs barnekomité, som holder til i Genève, om hvordan staten ligger an for å oppfylle barns rettigheter. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og i 2003 ble konvensjonen inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven. I år er det femte gang Norge eksamineres av FNs barnekomité.

Eksaminasjonen av Norge tar form av en høring, der komitemedlemmene stiller spørsmål til Norges delegasjon, som ledes av barneminister Linda Hofstad Helleland. Forut for denne høringen har staten sendt inn skriftlig informasjon til komiteen der de selv rapporterer om hva som er forbedret siden sist, og hvilke områder der det fortsatt gjenstår utfordringer. Komiteen har også fått utfyllende informasjon fra blant annet NIM, Barneombudet, barn og unge selv og organisasjoner i det sivile samfunn, både gjennom skriftlig informasjon og gjennom formøter i Genève. Etter at høringen er overstått, vil komiteen oppsummere sin gjennomgang av Norge i en skriftlig rapport som kalles «Concluding observations», der komiteen kommer med anbefalinger til Norge om hva som bør gjøres for å etterleve konvensjonens forpliktelser bedre.

Selve høringen finner sted onsdag 23. og torsdag 24. mai. NIM er på plass i Genève for å følge høringen og komme med supplerende informasjon til komiteen. NIM har allerede hatt møte med komiteen, hvor vi blant annet løftet frem temaer som vold og overgrep mot samiske barn, omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, det norske barnevernet, situasjonen for trans- og intersex-barn i Norge, og barn i politiarrest.

Høringen av Norge finner sted onsdag 23. mai fra 15 til 18 norsk tid, og torsdag 24. mai fra 10 til 13 norsk tid. Du kan følge live-stream her. I etterkant kan sesjonen sees på UN Web-tv. For å finne sendingen fra Norges møte, må du velge «Human Rights Treaty Bodies» i boksen nede til venstre, så «Commitee on the Rights of the Child» og til slutt «Session 78».

NIM avholder torsdag 24. mai et seminar i samarbeid med FN-sambandet, der ungdomsskoleelever inviteres for å lære mer om barnekonvensjonen og barns rettigheter. Du kan lese mer om dette seminaret her.

– Mye som fortsatt gir grunn til bekymring

Norge eksaminert av FNs torturkomité

FNs torturkomité kom i dag med sin rapport om forholdene vedrørende tortur og umenneskelig behandling og straff i Norge. NIMs direktør Petter Wille er glad for denne gjennomgangen:
– Rapporten gir en klar oppfordring til myndighetene om å gjøre mer for å sørge for å overholde forpliktelsene etter Torturkonvensjonen, sier han.

Dette er åttende gang FNs torturkomité vurderer Norges etterlevelse av torturkonvensjonen, etter at Norge sluttet seg til konvensjonen i 1986. Torturforbudet står så sterkt i folkeretten at det regnes som sedvane, og dermed er alle stater forpliktet til å unngå tortur, og staten kan ikke gjøre unntak fra dette forbudet, heller ikke i krig eller annen nødssituasjon.

– Rapporten fra FN viser at selv om det heldigvis er lite bruk av tortur i Norge, skjer det også jevnlig at mennesker i vårt land utsettes for det som i konvensjonens forstand kalles umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Petter Wille.

Merknadene fra FN peker på mange ulike forhold i Norge. Et gjennomgående tema er personer som på en eller annen måte er frihetsberøvet.

– Vi ser at særlig personer som er frihetsberøvet står i fare for å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette gjelder særlig folk i politiarrest, fengsel og forvaring, og pasienter under tvungent psykisk helsevern, sier Petter Wille.

Komiteen har også fått med seg den siste tids debatt om forholdene for psykisk syke innsatte i norske fengsler.

– Her ser vi at FN speiler kritikken fra mange ulike aktører i Norge den siste tiden, vedrørende manglende helsehjelp og utstrakt bruk av isolasjon. Om ikke myndighetene har skjønt alvoret for denne gruppen før nå, bør de i alle fall gjøre det etter kritikken fra Torturkomiteen.

Også bruken av elektrokonvulsiv behandling, såkalt ECT uten samtykke, omtalt i NIMs Årsmelding for 2017, kommenteres av FN i den ferske rapporten:

– Denne behandlingen foregår i dag uten hjemmel i lov. Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i lov. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag. Vi er glade for at FN har inkludert dette i sin rapport, og nå håper vi at lovgiverne tar dette med seg videre inn i arbeidet med nytt regelverk for tvang i psykiatrien.

Her kan du lese hele rapporten.

Menneskerettigheter i Grunnloven

I forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble flere menneskerettigheter tatt inn i Grunnloven.

Nå har Grunnloven et eget kapittel om menneskerettigheter, som inneholder alt fra forbud mot dødsstraff via barns rettigheter til vern om den samiske folkegruppen. I tillegg har kapitlet en generell bestemmelse i § 92 som sier at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene i Grunnloven og internasjonale menneskerettstraktater som Norge er tilsluttet.

Oppdateringen av Grunnloven bidro til å synliggjøre at menneskerettighetene er en grunnleggende rettsstatsverdi i Norge. I tillegg styrket grunnlovsfestingen menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Grunnloven er den høyeste rettskilden i norsk rett, og grunnlovsbestemmelsene troner derfor øverst i det norske lovhierarkiet. Dette vil for det første si at dersom det oppstår motstrid mellom en lov eller en forskrift og Grunnloven, er det Grunnloven som har forrang. For det andre er det særlig strenge krav til hvordan Grunnloven kan endres. Etter § 121 kreves to tredels flertall i Stortinget, og at avstemningen først skjer etter at et stortingsvalg har funnet sted. På denne måten skal folket indirekte få anledning til å si sin mening. Kombinert gjør disse to forholdene at menneskerettighetene i Grunnloven er slagkraftige og robuste rettigheter. De setter skranker for hva politikerne kan beslutte, og for myndighetenes handlingsrom når de gjør inngrep i menneskerettighetene. I tillegg tjener de som styrende retningslinjer for hvordan lover og forskrifter skal tolkes.