I dag ble aksjonistene som demonstrerte mot regjeringens håndtering av Fosen-dommen frifunnet i Oslo tingrett.
Demonstranter ledet av NSR-Nuorat/Nuora/Noerh (ungdomsutvalget til Norske samers riksforbund/Norgga Sámiid riikasearvi) og Natur og Ungdom demonstrerte mot Olje- og energidepartementet februar 2023. Demonstrantene krevde at regjeringen måtte foreta seg noe etter Fosen-dommen (HR-2021-1975). Demonstrantene ble fjernet med makt av politiet og flere av disse ble senere bøtelagt.
Tingretten har nå vurdert om politiets og påtalemyndighetenes samlede inngrep overfor demonstrantene utgjorde et brudd på ytrings- og forsamlingsfriheten (Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11).
Ytrings- og forsamlingsfriheten gir den enkelte en vid adgang til å ytre seg gjennom aksjonering, også gjennom sivil ulydighet. Jo lenger utenfor kjerneområdet til EMK artikkel 11 aksjonistene beveger seg, jo større adgang har myndighetene til å gjøre inngrep gjennom å avbryte aksjoner og/eller ilegge straffereaksjoner. Til tross for at tingretten kom til at både politiets pålegg om å fjerne aksjonistene, og den etterfølgende fjerningen, fra departementet var lovlig, kom tingretten likevel til at den etterfølgende straffereaksjonen i form av bot utgjorde et uforholdsmessig inngrep i ytrings- og demonstrasjonsfriheten.
Retten la særlig vekt på at aksjonen var konkret, i den forstand at den rettet seg mot departementets håndtering av Fosen-dommen. Med henvisning til HR-2023-604-A (avsnitt 54) viser retten til at politiske ytringer rettet mot «statsstyret» befinner seg i kjernen av ytringsfrihet.
Retten viser videre til at «det som skiller saken her fra de typiske sivil ulydighetssakene, er at Fosen-aksjonen ikke rettet seg mot et gyldig vedtak […] Tvert imot hadde Fosen-aksjonen en enstemmig høyesterettsdom i ryggen – de tiltaltes aksjon var til støtte for en høyesterettsdom». I denne sammenheng viser retten også til NIMs brev av 17. februar 2023 til Olje- og energiminister Terje Aasland hvor NIM gjentok sitt syn om at Fosen-saken representerte et pågående menneskerettighetsbrudd. Etter flere dager med aksjoner, erkjente regjeringen menneskerettighetsbruddet.
Selv om retten ikke legger avgjørende vekt på regjeringens håndtering av Fosen-dommen, skriver retten at Fosen-aksjonen var helt avgjørende for den beklagelse som regjeringen kom med 2. mars 2023.
Rettens flertall konkluderte med full frifinnelse, og mente det ikke forelå særlige gode grunner for å reagere med bot eller annen straffereaksjon. Mindretallet derimot (rettens administrator) mente at politiets reaksjon burde vært påtaleunnlatelse, og viste til Rt. 2011-1699.
I dag kom storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sine avgjørelser i tre klimasøksmål. For første gang har EMD konkludert med at en stat kan bli dømt for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) dersom myndighetene ikke gjør nok for å beskytte mot klimaendringene. Sveits ble i EMD dømt for brudd på menneskerettigheter i saken KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits.
Dette er en milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien. EMD bekrefter i dag at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv, som stater må beskytte mot, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
EMDs storkammer har i dag avgjort sakene KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits, Carême mot Frankrike og Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl.
Carême og Duarte ble avvist med begrunnelse at de prosessuelle vilkårene for å ta sakene til EMD ikke var oppfylt. Det ble dermed ikke konstatert menneskerettighetsbrudd i disse to sakene som til sammen var rettet mot 32 land, blant annet Norge.
KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits ble derimot ikke avvist. Domstolen kom til at klimaendringene er en reell og umiddelbar trussel mot retten til privatliv, som innebærer at myndighetene må treffe tiltak for å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene. I grove trekk uttalte EMD at myndighetene må ha et tilstrekkelig godt rammeverk for å beskytte mot klimaendringene, som inkluderer et karbonbudsjett. Ettersom Sveits ikke hadde nådd egne klimamål, og ikke hadde truffet tilstrekkelige tiltak, krenket de retten til liv etter EMK artikkel 8.
Avgjørelsene fra EMD er grundige, og gir viktige avklaringer om hvordan EMK skal tolkes. Dette får avgjørende betydning også i norsk rett, fordi EMK gjelder som norsk lov. Avgjørelsene innebærer at individer gjennom sin rett til privatliv tilkjennes en viktig og betimelig beskyttelse mot klimaendringene, som er en av de største menneskerettsutfordringene i vår tid, fortsetter Mestad.
I forkant har det vært flere som har vært kritiske til at domstolene med grunnlag i menneskerettighetene skal pålegge stater plikter på klimaområdet, blant annet ut fra frykt om at domstolene tar over politikernes rolle.
EMDs storkammer ser ut til å ha en nyansert tilnærming til krevende juridiske spørsmål, særlig ved å balansere forholdet mellom jus og politikk godt på dette rettighetsområdet. Det vil fortsatt være opp til politikerne å bestemme hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes for å kutte utslipp. Dommen i dag betyr at domstolene med grunnlag i menneskerettighetene etter EMK kan føre uavhengig kontroll med myndighetene på klimaområdet. Dette kan være et ris bak speilet som bidrar til at utslipp kuttes raskere for å beskytte retten privatliv og hjem. Dette har skjedd etter liknende dommer i andre land, avslutter Mestad.
Flere klimasaker var satt på vent i EMD i påvente av disse tre avgjørelsene. EMD skal nå behandle blant annet klagen over det norske klimasøksmålet, Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge.
Innholdet i avgjørelsene vil måtte analyseres grundig for å kunne ta stilling til hva den endelig vil bety for Norge og norsk klimapolitikk. Det er dermed for tidlig å si om Norge oppfyller kravene EMK oppstiller eller ikke.
Kontakt NIMs presssekontakter Magnus Eide tlf: 93 88 24 53 eller Nora Vinsand 90 23 47 37 for ytterligere kommentarer.
9. april offentliggjør storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sine avgjørelser i tre klimasøksmål. Det er knyttet stor spenning til utfallet, ettersom det er første gang domstolen tar stilling til forholdet mellom menneskerettighetene og klimaendringene. Sakene vil kunne gi svar på om Norge kan bli dømt for menneskerettsbrudd dersom myndighetene ikke gjør nok for å beskytte borgerne mot skadelige klimaendringer som truer retten til liv, privatliv og eiendom, blant annet ved å kutte utslipp.
NIM vil være til stede under domsavsigelsen i Strasbourg på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI). Bakgrunnen er at ENNHRI har sendt tredjepartsintervensjoner til EMD som «rettens venn» for å belyse de prinsipielle rettslige spørsmålene om forholdet mellom klima og menneskerettighetene sakene reiser, fordi dette har betydning ut over de enkelte sakene. ENNHRI har derimot ikke kommentert eller ment noe om faktum i og utfallet av de konkrete sakene. NIM vil følge saken og orientere om utfallet fra Strasbourg når det er klart.
Hva handler sakene om?
Den første saken er KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits. En gruppe eldre kvinner, som er sårbare for å dø av hetebølger, argumenter for at Sveits ikke gjør nok for å beskytte deres rett til liv og privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK artikkel 2 og 8). Klagen er forankret i studier som viser at heten i Sveits allerede tar liv, f.eks. ved at omtrent en av tre heterelaterte dødsfall mellom 1991 og 2018 kunne tilskrives klimaendringene. Bare i Zürich har minst 1700 mennesker allerede mistet livet på grunn av hete som såkalte attribusjonsstudier langt på vei tilskriver klimaendringene.
Det andre saken er Carême mot Frankrike. En fransk borgermester har gått til sak mot sin egen stat, for å ikke gjøre nok for å beskytte hans rett til liv, privatliv og eiendom i møte med risikoen for havstigning i den franske kystbyen Grande-Synthe. Klagen peker på at dersom nåværende utslippsnivåer fortsetter, er det en risiko for at av Grande-Synthe og omliggende byer som Calais og Dunkerque, langt oftere utsettes for flom, og at deler av byen vil kunne stå under vann mot slutten av dette århundret.
Det tredje saken er Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl. Seks portugisiske barn og unge har fremmet søksmålet mot totalt 32 europeiske land, inkludert Norge. De anfører at statene ikke gjør nok for å beskytte dem mot skadelige klimaendringer, blant annet basert på studier som viser at med dagens utslippsnivåer vil en person født mellom 1999 og 2012 i Portugal i løpet av sin levetid oppleve omtrent 25 ganger så mange hetebølger, og omtrent dobbelt så mange skogbranner, som de ville gjort uten klimaendringene. Klagerne anfører også at statenes klimapolitikk diskriminerer barn. For eksempel viser en studie at barn som er ti år eller yngre i 2020 forventes å oppleve nesten en firedobling av ekstreme hendelser ved 1,5°C global oppvarming innen år 2100, og en femdobling ved 3°C oppvarming. En person som var 55 år i år 2020 vil ikke oppleve slike økninger i eksponering i resten av sitt liv uansett oppvarmingssenario.
På tvers av landegrenser og alder har disse klagerne satt sin lit til at EMD vil pålegge statene å iverksette målrettede, realistiske planer og tiltak for å umiddelbart kutte utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, som de anfører er nødvendig å beskytte deres rettigheter.
Må myndighetene kutte utslipp for å beskytte rettigheter etter EMK?
Sakene reiser flere kompliserte, juridiske spørsmål. Hovedspørsmålet i alle tre sakene er om menneskerettsdomstolen sier ja eller nei til at retten til liv og privatliv betyr at staten må beskytte deg mot klimaendringene, og hva disse pliktene i så fall innebærer. Disse sakene vil få stor rettslig betydning i Europa, fordi EMK gjelder i hele 46 land og beskytter 675 millioner mennesker.
Noen spørsmål som er felles for de tre sakene er:
Hvem som anses som «victim» for klimaendringene i konvensjonens forstand og dermed har klagerett til EMD etter EMK artikkel 34.
I hvilken grad den rettspraksisen EMD over tid har utviklet på miljøområdet etter EMK artikkel 2 og 8, som forplikter statene til å beskytte enkeltindivider mot f.eks. flom, jordskred og forurensing, er anvendelig i saker om skadelige klimaendringer.
Forholdet mellom staters plikter til å beskytte individers rettigheter og staters skjønnsmargin på klimaområdet.
Forholdet mellom EMK og EU-retten.
Hver sak reiser også noen unike rettslige spørsmål, for eksempel om uttømming av nasjonale rettsmidler og ekstraterritoriell jurisdiksjon i Duarte-saken. KlimaSeniorinnen er den saken som reiser færrest prosessuelle hindre.
Hvorfor er disse dommene relevante for Norge?
I Norge er EMK inntatt med forrang overfor annen norsk lov i menneskerettsloven. Dommene fra EMD er formelt kun folkerettslig bindende for den staten som er part i den enkelte sak. Norge er en av landene som er klaget inn i Duarte-saken, og utfallet av denne saken får dermed direkte virkning for oss.
Utfallet av samtlige saker er imidlertid både viktig og interessant fordi det forventes at EMD, som den autoritative fortolkeren av EMK, avklarer hvordan EMK skal anvendes på klimaområdet. Dommene vil også gi føringer for EMDs behandling av klagen over det norske klimasøksmålet, nå kalt Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge, som er satt på vent i påvente av dommen i de tre storkammersakene.
Når avgjørelsene kommer 9. april fra Strasbourg, er det derfor grunn til å følge med.
Hva kan dommene bety for Norge?
I nasjonale domstoler har allerede noen stater blitt holdt ansvarlig for brudd på menneskerettighetene fordi de ikke har kuttet nok utslipp i tråd med demokratisk vedtatte mål, eller for å ikke ha tilstrekkelige planer for utslippskutt som er nødvendige for å beskytte barn, unge og fremtidige generasjoner.
Om EMD legger seg på samme linje, vil stater som Norge på menneskerettslig grunnlag bli holdt ansvarlig til å ha tilstrekkelig gode planer for utslippskutt som må iverksettes raskt nok. Dette ble utfallet i Nederland, der nederlandsk høyesterett i 2019 konkluderte med at EMK påla myndighetene å kutte minst 25 % av sine utslipp innen 2020 for å beskytte særlig mot havstigning. Dommen førte blant annet til større bevilgninger til klimatiltak, og det ble stilt strengere krav til kullutvinning. Nederland hadde i 2023 kuttet sine utslipp med 34 %. Norge har til sammenlikning kuttet 4,6 % av territorielle utslipp siden 1990.
Om EMD kommer til at retten til liv, privatliv og eiendom etter EMK ikke gir et vern mot klimaendringene, vil det å fremme søksmål basert på EMK ikke være en rettslig farbar vei for å få stater til å kutte utslipp raskere.
Men djevelen er ofte i detaljene i en dom. Det er sjelden at konklusjonene i en dom er svart-hvitt. Innholdet i dommene vil måtte analyseres grundig for å kunne ta stilling til hva den endelig vil bety for Norge.
Uansett utfall vil dommene få en sentral plass i rettshistorien. I tillegg vil det være interessant å se nærmere på hvordan dommene får betydning for andre pågående rettslige prosesser, blant annet det parallelle arbeidet som pågår i Europarådet med å vurdere å utarbeide en tilleggsprotokoll til EMK om retten til et levelig miljø, og den rådgivende uttalelsen om klima Den internasjonale domstolen i Haag skal avsi.
Vil du komme i kontakt med oss om dette?
Juridisk rådgiver Hannah Brænden er i Strasbourg 8. til 9. april, og kan nås på 468 97 943 eller hannah.braenden@nhri.no.
Pressekontakt i Norge er Magnus Eide. Tlf. 93 88 24 53 og e-post magnus.eide@nhri.no.
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 29 Abort i Norge – ny lov og bedre tjenester. Høringsuttalelsen gjelder enkelte særlige spørsmål utredningen reiser, nemlig spørsmål om abort i tilknytning til beslutnings/samtykkekompetanse og forholdet til CRPD og barnekonvensjonen.
Høyesterett i storkammer har i dag avsagt enstemmig dom om såkalte nakenvisitasjoner i fengsel.
Norske fengsler har i mange år fått kritikk for å drive rutinemessig nakenvisitasjon. Nakenvisitasjon går ut på at de innsatte må kle av seg og gjøre en dyp knebøy, slik at man kan kontrollere om den innsatte forsøker å smugle inn narkotika eller andre uønskede ting.
Høyesterett har i tre tidligere saker lagt til grunn at en slik rutinemessig praksis er i strid med EMK. Dette har imidlertid vært i straffesaker, hvor påtalemyndigheten var part. Denne saken var en sivil sak med krav om oppreisning, og staten ved Regjeringsadvokaten hevdet at tidligere høyesterettspraksis ikke kunne legges til grunn. Siden staten hevdet dette, besluttet Høyesterett at spørsmålet om menneskerettsbrudd skulle behandles av Høyesterett i storkammer. En slik behandling, med 11 dommere, kan besluttes når det «oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak».
Den konkrete saken gjaldt tre innsatte i Bergen fengsel. De hadde vært utsatt for et stort antall visitasjoner før og etter besøk i besøksavdelingen, og før og etter utgang fra fengselet. De var også utsatt for dette uansett om de hadde hatt følge av fengselstilsatte eller politiet. Et viktig poeng i saken var at slike visitasjoner ble utført i alle situasjoner som kunne medføre en viss risiko for smugling, men uten at nødvendigheten av inngrepet ble tilstrekkelig vurdert. Høyesterett uttalte blant annet at «selv om risiko for inn- og utsmugling generelt sett ikke kunne utelukkes i noen av de aktuelle situasjonene, skulle den konkrete sikkerhetsrisikoen vært vurdert opp mot hensynet til de innsattes verdighet». Behandlingen var, også i antall og innhold, egnet til å vekke en vedvarende følelse av ydmykelse og mindreverdighet utover det som soning av fengselsstraff nødvendigvis er forbundet med. Høyesterett konkluderte med at behandlingen var i strid med EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 som forbyr å utsette noen for nedverdigende behandling eller straff.
Saken var avgrenset til spørsmålet om brudd på menneskerettighetene. De innsatte har også krevet oppreisning for inngrepet etter EMK artikkel 13. Dette kravet vil bli behandlet av Høyesterett senere i vår, sammen med en annens sak hvor det anføres brudd på EMK artikkel 8. NIM har skrevet et innlegg til Høyesterett om den delen av saken, som du kan lese her.
Domsavsigelsen skjedde ved opplesning av hele dommen i Høyesterett
NIMs årsmelding for 2023 (Dokument 6 2023–2024) ble overlevert Stortinget 21. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.
I dag overleverte NIMs styreleder Trine Skei Grande og direktør Adele Matheson Mestad fem anbefalinger til Stortinget, deriblant en anbefaling om å styrke krisesentertilbudet.
Anbefalingene presenteres i årsmeldingen «Menneskerettighetene i Norge 2023».
– Flere av anbefalingene knytter seg til sårbare grupper som ikke får rettighetene sine realisert godt nok. Det er alvorlig, sier styreleder Trine Skei Grande.
– Dette året har det vært svikt på flere områder i arbeidet med å bekjempe vold og overgrep. Sånn kan vi ikke ha det, sier direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad.
Ifølge Voldtektsutvalget er det «få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt».
I 2023 ble 38 personer drept i Norge, og unormalt mange drap preget de første månedene av 2024. I flere av sakene var den mistenkte partner eller ekspartner med offeret. Partnerdrapsutvalgets gjennomgang av tidligere saker viser at mange av partnerdrapene var «varslet». Norge har fått internasjonal kritikk for at krisesentertilbudet ikke er godt nok, og flere rapporter har pekt på store mangler, særlig for utsatte grupper.
– Stortinget må sikre ivaretakelse av plikten etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. Krisesentrene er et av de viktigste tilbudene for voldsutsatte, og et effektivt virkemiddel i arbeidet med å forebygge partnerdrap. Krisesentrene utgjør også en viktig del av dagens støttetjenester til voldtektsutsatte. Vi anbefaler at myndighetene sikrer et likeverdig og tilstrekkelig tilbud, også til utsatte grupper. Jeg håper virkelig Stortinget følger opp denne anbefalingen, sier Mestad.
Flere utfordringer på menneskerettighetsfeltet
Årsmeldingen peker også på utfordringer på andre områder. For å bedre menneskerettighetssituasjonen i Norge, fremmer derfor NIM fem anbefalinger til Stortinget, innenfor temaene:
Tvangsbruk i eldreomsorgen
Krisesentertilbud til utsatte grupper
Psykisk syke innsatte i fengsel
Klima og urfolk
Menneskerettigheter og ny teknologi
NIMs direktør peker på at det fremdeles er en lang vei å gå når det kommer til innsattes rettigheter. I 2023 fikk blant annet forholdene ved Bredtveit fengsel mye oppmerksomhet etter at en kvinne tok livet sitt foran andre innsatte.
– Kvinners soningsforhold er ofte mer krevende enn mennenes, og preges i større grad av psykisk sykdom og selvskading. Dette må myndighetene ta tak i, blant annet ved å gi bedre helsehjelp, sier Mestad.
I 2023 ble det også avdekket flere tilfeller av ulovlig tvangsbruk overfor sårbare eldre på sykehjem. Situasjonen ser ikke ut til å ha bedret seg de siste årene.
– Dagens praktisering av tvungen helsehjelp i eldreomsorgen er mangelfull, og oppfyller i mange tilfeller ikke menneskerettslige krav til vurdering av pasientens samtykkekompetanse, sier Mestad.
Videre påpeker hun at det det ikke alltid fattes vedtak når det brukes tvang, noe som i ytterste konsekvens går ut over den enkeltes rettssikkerhet.
– Dette bør høyere opp på myndighetenes dagsorden, og det bør settes i verk både lovendringer og andre tiltak for å redusere graden av ulovlig tvangsbruk, sier Mestad.
NIM mener at Sannhets- og forsoningsrapporten er et viktig grunnlag for å forstå dagens menneskerettighetsutfordringer til samer, kvener og skogfinner. NIMs innspill følger i hovedsak kommisjonens inndeling av tiltak. NIM berører temaene 1) tap av språk, 2) kunnskap og holdninger, 3) forebygging av konflikter, 4) inngrep i samiske bruksområder, 5) implementering og 6) vold og overgrep. NIM håper at kommisjonens rapport og den politiske behandlingen av den vil styrke dialogen og bidra til økt forståelse mellom statlige myndigheter og minoritetssamfunnene og mellom majoritetssamfunnet og minoritetene. Kommisjonens rapport føyer seg inn i rekken av grundige utredninger som inneholder flere tiltak som etter NIMs syn vil styrke realiseringen av flere menneskerettigheter. Det viktige nå, er at de følges opp gjennom effektive og målrettede tiltak.
Etter en periode med usikkerhet, stemte et flertall i EU-rådet 15. mars for å vedta EUs direktiv om virksomheters aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft (Corporate Sustainability Due Diligence Act).
Det ble gjort noen siste endringer i teksten, hovedsakelig at selskaper nå må ha flere ansatte og større omsetning for å omfattes av kravene i direktivet. Det siste som nå gjenstår er at EU parlamentet formelt vedtar direktivet, som forventes å skje i april.
Selv om Norge ikke har vært med på å avgi stemme, er direktivet EØS-relevant, og vil også gjelde for Norge. Åpenhetsloven pålegger allerede om lag 9000 virksomheter som hører til i Norge å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
På enkelte områder vil imidlertid EUs aktsomhetsdirektiv gå lengere enn den norske åpenhetsloven, for eksempel ved å eksplisitt omfatte klima og miljø i tillegg til menneskerettigheter. Barne- og familiedepartementet la i forarbeidene til åpenhetsloven opp til en evaluering, og potensielt endringer, av åpenhetsloven i lys av EUs aktsomhetsdirektiv.
NIM ønsker direktivet velkommen. Selv om det ikke trer i kraft før om en stund, bør lovgiver, selskaper og rettsanvendere forberede seg på å følge opp direktivet, sier assisterende direktør i NIM, Gro Nystuen.
NIM har jobbet med næringslivets menneskerettighetsansvar i en årrekke og blant annet utarbeidet flere ressurser som kan være nyttige for selskaper i arbeidet med aktsomhetsvurderinger under åpenhetsloven. Vi håper disse ressursene (se nedenfor) kan være til inspirasjon i arbeidet framover.
Næringslivets ansvar for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter – eksempler
Hvordan kan selskaper forårsake, medvirke til eller på andre måter være direkte knyttet til menneskerettighetskrenkelser?
NIM og Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har sammen utarbeidet en tabell med eksempler på hvordan selskaper kan bli involvert i menneskerettighetsbrudd. Tabellen omhandler 32 ulike menneskerettigheter hentet fra FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og fra flere av ILOs kjernekonvensjoner.
Formålet med tabellen er å inspirere til tenkning og prosesser i arbeidet med menneskerettslige aktsomhetsvurderinger i virksomheten. Den gir ikke en uttømmende oversikt over relevante menneskerettigheter eller tolkning av disse, men kan være et nyttig verktøy i arbeidet med åpenhetsloven.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. Klimaendringene truer et spekter av menneskerettighetene, inkludert retten til privat- og familieliv, hjem, helse og kultur. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur. Kapittel 10 ser nærmere på næringslivets ansvar for å respektere samiske rettigheter i denne konteksten.
Ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven og retten til informasjon fra selskaper
Åpenhetsloven handler om virksomheters menneskerettighetsansvar. Denne veilederen er en kort innføring i loven, hvordan den fremmer respekt for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold, samt sikrer allmenheten tilgang på informasjon.
16. mars er Kvenfolkets dag og rundt om i landet markeres kvenenes/norskfinnenes språk, kultur og historie.
Kvener/norskfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter og deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. De har lang tilknytning til Norge og har en egen kultur, språk og identitet, sitt eget flagg og sin egen kvendrakt. Kvener/norskfinner har historisk vært knyttet til tradisjonelle bosettingsområder i Nord-Norge, men bor i dag også i andre deler av landet. De har historisk erfaring med statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk.
I 2023 leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Temaet for kommisjonens arbeid er norske myndigheters fornorskingspolitikk overfor samer og kvener/norskfinner og skogfinner, og de negative konsekvensene fornorskningspolitikken har hatt for enkeltindivider og grupper og for forholdet mellom majoritetsbefolkningen og disse gruppene.
I 2021 gjennomførte NIM i samarbeid med Kantar Public en undersøkelse om befolkningens holdninger til blant annet kvenene. Denne undersøkelsen ble i 2022 til rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge». Der kom det blant annet frem at det var lite kunnskap i befolkningen om kvenene/norskfinnene. Undersøkelsen viste blant annet at:
17 % har aldri hørt om kvener/norskfinner.
87 % sier de lærte ingenting eller lite om kvener/norskfinner på skolen.
79 % har ingen eller lite kunnskap om kvener/norskfinner i dag.
I rapporten anbefaler NIM blant annet at det bør igangsettes et nasjonalt kompetanseløft om nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger for å øke befolkningens kunnskap om disse gruppene.
Les hele rapporten og andre publikasjoner fra NIM om kvener/norskfinner her:
